Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:796 (2006-2007)
Innlevert: 22.03.2007
Sendt: 22.03.2007
Besvart: 28.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): NN (17år) skal ifølge UDI utvises fra Norge innen 26. mars hvis UDI opprettholder sitt avslag på oppholdstillatelse i Norge. Ut ifra de opplysninger jeg har fått i saken har imidlertid UDI fattet sine beslutninger på feil grunnlag og med dette bidratt til saksbehandlingsfeil. UDI hevder at NN har familie i Russland som vil ta imot NN ved utvidelse av Norge.
Vil statsråden sørge for at saksbehandlingsfeil av UDI blir rettet opp i slik at NN får en formell riktig behandling av UDI?

Begrunnelse

Norge bruker hvert år mange millioner kroner på å fremme folk-til folk-samarbeid mellom Norge og Russland. Samtidig som andelen av mennesker med russisk herkomst øker i Norge, fornyes ikke regelverket som UDI må forholde seg til. Dette medfører at enkelt mennesker havner i en skvis med et lite fleksibelt regelverk som var eksisterende allerede før vi som nasjon gikk inn med økonomiske midler for å fremme folk til folk samarbeid.
NN skal ifølge UDI utvises fra Norge. Den siste søknad om omgjøringsbeslutning ligger i dag inne til behandling ved UDI. Blir svaret negativt blir NN kastet ut av Norge 26. mars. UDI hevder at den 17 år gamle jenta har familie i Russland og at disse vil ta hånd om henne. Dette er etter hva undertegnede sitter inne med av kunnskap om saken, direkte feil.
Jenta har vært barnehjemsbarn i Russland, hennes far døde sist februar, og den eneste av hennes familie som er i live i Russland er en onkel som sitter i fengsel og som vil bli sittende lenge. Med andre ord om NN blir kastet ut av Norge vil NN bli overlatt til seg selv, uten familie, arbeid eller bopel med de konsekvenser dette kan få.
NN har en tante som er gift i Norge og som for 2 år siden adopterte NN fra Russland til Norge.
Denne adopsjonen er ennå ikke godkjent formelt i Norge, men er det i Russland etter den informasjon undertegnede er blitt kjent med. Jeg vil for øvrig vise til avisa Finnmarken som skrev en fyldig reportasje om saken onsdag 21. mars.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som representanten Fredriksen sikkert er kjent med, fremgår det av utlendingslovens bestemmelser at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør enkeltsaker etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å påvirke UDI og UNEs behandling av enkeltsaker eller utfallet av disse. Jeg kan derfor vanskelig kommentere denne konkrete saken, utover å vise til de avgjørelser som utlendingsmyndighetene har fattet i saken.

Generelt kan jeg imidlertid opplyse at utlendingsloven og -forskriften regulerer vilkårene for når en utlending har rett til familiegjenforening i Norge. Hovedvilkåret er at søkeren er å anse som "nærmeste familiemedlem" til herboende. Regelverket gir videre uttrykk for hvilke slektninger som omfattes av denne definisjonen. Ektefelle, samboer, barn og foreldre er personer som spesielt omtales som "nærmeste familiemedlemmer. Også adopterte barn anses som "nærmeste familiemedlem". For at tillatelse i familiegjenforening skal gis til et adoptert barn, er det imidlertid et vilkår at samtykke er gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før barnet er innreist i riket.

Som utgangspunkt foreligger ingen rett til familiegjenforening med foreldres søsken i Norge, da disse ikke anses å være blant en søkers "nærmeste familiemedlemmer". Regelverket åpner imidlertid også for å innvilge familiegjenforening i andre situasjoner, dersom søkeren har en særlig tilknytning til Norge eller det foreligger sterke menneskelige hensyn som taler for at oppholdstillatelse skal gis. Lovens forarbeider forutsatte at denne bestemmelsen skulle anvendes med stor forsiktighet, og praksis viser at bestemmelsen er blitt anvendt restriktivt i familiegjenforeningssaker. Det blir alltid foretatt en individuell og grundig avveining i hver enkelt sak.

En søknad om tillatelse etter utlendingsloven avgjøres i første instans av UDI. Et avslag fra UDI kan klages inn for UNE. Dersom søkeren mener at utlendingsmyndighetene har lagt feil faktum til grunn for sin avgjørelse, er det også en mulighet til å fremlegge ytterligere opplysninger, slik at også disse opplysningene blir vurdert. Dersom en søknad avslås i UNE, kan søkeren bringe saken inn for domstolene.