Trine Skei Grande (V): Kan statsråden gjøre rede for hvordan gratisprinsippet i skolen blir praktisert, og hvordan vil statsråden sikre at prinsippet ikke blir tolket for rigid slik at det fortsatt er mulig for elever i grunnskolen å reise på tematurer til utlandet?
Begrunnelse
Etter det undertegnede er orientert om har flere og flere kommuner strammet inn på regelverket og sier nå konsekvent nei til alle utenlandsturer som finner sted i skoletida. Begrunnelsen for dette oppgis å være gratisprinsippet og at kostnaden knyttet til slike turer går ut over det den enkelte kommune har råd til. Den viktigste kostnadsinndekningsfaktor ut over dette har til nå ofte vært dugnadsinnsatsen til elevene og deres foreldre.
Denne type utenlandsturer går i overveiende grad til Sentral-Europa og tidligere konsentrasjonsleire og er en del av det holdningsskapende arbeidet mot rasisme. Det er således snakk om svært viktige tiltak.
Undertegnede stilte statsråden følgende spørsmål i Stortinget 10. mai 2006:
"I Innst. O. nr. 43 (2002-2003) ble gratisprinsippet i grunnskolen presisert og tydeliggjort. Dessverre er det fortsatt betydelig uklarhet blant skoler, skoleeiere og foreldre om hvordan prinsippet skal praktiseres.
Vil statsråden foreta en evaluering av hvordan gratisprinsippet har fungert siden 2003, og om det eventuelt er behov for ytterligere tiltak i denne forbindelse?"
Til dette svarte statsråden blant annet:
"Enkelte henvendelser tyder imidlertid på at det gjennom praktiseringen av gratisprinsippet er avdekket nye problemstillinger som må avklares. Dette blir nå vurdert av Utdanningsdirektoratet, som har ansvaret for å tolke gjeldende regelverk på nasjonalt nivå. Jeg vil derfor avvente Utdanningsdirektoratets vurdering før jeg tar stilling til om det er behov for nye tiltak eller noen form for evaluering av praktiseringen av gratisprinsippet."
Undertegnede deler fullt ut intensjonen bak gratisprinsippet, slik det bl.a. fremgår av Innst. O. nr. 43 (2002-2003) og replikkvekslingen med statsråden 10. mai 2006, men er også opptatt av at regelverket skal være fleksibelt nok til å imøtekomme lokale løsninger.