Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:801 (2006-2007)
Innlevert: 22.03.2007
Sendt: 23.03.2007
Besvart: 29.03.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Høringsfristen for de nye seterforskriftene gikk ut 1. oktober 2006. Intensjonen med de nye forskriftene er bl.a. at "det bør bli noe enklere å få bygge om eller ominnrede bygning på seter som det ikke lenger er behov for til seterformål". Problemet er at det fortsatt skal skje "etter samtykke fra fjellstyre og Statskog" noe som så langt i enkelttilfeller har vært en hindring for en fornuftig ominnredning.
Når tar departementet sikte på at den nye forskriften skal tre i kraft og vil en unngå at fjellstyre og Statskog skal få vetorett?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Etter forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningene (seterforskriften), fastsatt med hjemmel i fjelloven, kan personer med bruksrett i statsallmenning få utvist seter på statsallmenningsarealer. Dersom seterdriften opphører kan brukeren etter § 22 i forskriften bygge om eller ominnrede uthus til bolig eller for utleie, når det ikke er aktuelt å gjenoppta bruken av husene til seterformål og endringen av bruken ikke vil være en hindring for seterdrift på denne eller andre setre. Det er en forutsetning at det foreligger samtykke fra Statskog og fjellstyret for vedkommende statsallmenning.

Regelverket omkring anledning til å bygge om eller ominnrede og enkelte andre forhold i seterforskriften har hittil vært praktisert på en relativt restriktiv måte. Jeg har sett det som viktig å myke noe opp i praktiseringen av regelverket, og 8. juni 2006 ble forslag til endringer i seterforskriften med merknader sendt til høring. Etter høring og oppsummering av innspillene ble seterforskriften med merknader endret 27. mars 2007. Forskriftsendringene er for en stor del av teknisk art. Gjennom merknadene til forskriftens paragrafer legges det imidlertid opp til å lempe på kravet til melkeproduksjon når det blir utvist seter, og det skal kunne utvises seter der det ligger til rette for en kombinasjon av jordbruksmessig og turistmessig utnytting av setrene i statsallmenning.

Bestemmelsen om adgang til ombygging av hus mv. i seterforskriften § 22 gir den nødvendige hjemmel for en oppmykning av praksis, og selve forskriftsteksten er ikke endret på dette punktet. I rundskriv M-3/2007 fra Landbruks- og matdepartementet har jeg gitt nye retningslinjer for praktisering av bestemmelsen, og det skal nå normalt gis tillatelse til ombygging og ominnredning av bygninger det ikke lenger er behov for til seterformål. Disse bygningene kan da i stedet tjene hovedbruket på annet vis. Med de signalene jeg nå gir, bør eventuelle avslag i fremtiden begrunnes i konkrete ulemper for driften av vedkommende eller andre setre eller i kulturminnehensyn.

Jeg mener det er viktig at Statskog og fjellstyret fortsatt må samtykke til slike bruksendringer. Det har heller ikke vært innvendinger til dette i høringen. Søknadsbehandling bidrar til å sikre at det ikke gjennomføres endringer som vil være til ulempe for egen eller andres seterdrift. Det er også sentralt for å sikre at viktige kulturminner ivaretas, og ikke går tapt ved at for eksempel ombygginger skjer uten at regionale kulturminnemyndigheter blir hørt.

15. desember 2006 mottok jeg en rapport fra en arbeidsgruppe som hadde som mandat å se på om bruksretten i statsallmenninger bør kunne utnyttes på andre måter enn i dag, jf. fjellovens bestemmelse om at retten til allmenningsbruk skal kunne brukes på en måte som til en hver tid er i samsvar med rasjonell bruk og som er naturlig etter "tida og tilhøva". Arbeidsgruppens rapport er p.t. til behandling i mitt departement og jeg vil framover vurdere om det er aktuelt med videre justeringer i regelverket.