Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:827 (2006-2007)
Innlevert: 26.03.2007
Sendt: 26.03.2007
Besvart: 02.04.2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Den ærverdige Lofotkatedralen er under sterkt forfall. "Katedralen" er et av de kraftigste symbolene på norsk kystkultur og ikke minst lofotfisket. Katedralen som rommer 1 200 mennesker har dimensjoner som overgår det kommunen greier av vedlikehold.
Vil kirkeministeren personlig ta et møte med kommunen slik det er bedt om, samt vil statsråden også sørge for statlige bidrag i et spleiselag med miljøvernministeren, slik som et er gjort f.eks. med Røros-kirka tidligere, for å stoppe det alvorlige forfallet omgående?

Begrunnelse

Det er kirker hvor staten har bidratt med hjelp til vedlikehold, jf. Røros-kirka og kirka i Kongsberg. Det er også opplest og vedtatt nå i mange år at norsk kystkultur har vært stemoderlig behandlet i kulturminnesammenheng. Nå er det på tide at ord følges opp av handling.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebyggene ligger til kommunene. Slik har det vært fra gammelt av, og kirkeloven fra 1996 videreførte tidligere bestemmelser om kommunenes ansvar på området. Imidlertid er det konstatert at mange av landets kirker er preget av mangelfullt vedlikehold og har et betydelig istandsettingsbehov. Dette gjelder også flere av de nær 1 000 kirkene som er fredet eller regnet som så kulturhistorisk verdifulle at de av Riksantikvaren er utpekt som verneverdige. Både Lofotkatedralen og Røros kirke er blant disse.
Med bakgrunn i det ansvaret kommunene har for kirkebyggenes vedlikehold, mener jeg det viktigste generelle tiltaket på området er å styrke kommunenes økonomiske evne til å ivareta sitt ansvar. Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien i 2006 og 2007 er et viktig bidrag til dette, noe bl.a. den nylig igangsatte restaureringen av Oslo domkirke er eksempel på. Samtidig er det fra statens side iverksatt mer målrettede tiltak for bedre forvaltning og istandsetting av kirkene, hvorav rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirker er det viktigste. Ordningen ble etablert i 2005 og videreført i 2006 og 2007 med en samlet investeringsramme på 1 mrd. kr som staten kompenserer renteutgiftene for. De fredete og verneverdige kirkene har prioritet under ordningen, og mer enn 75 pst. av investeringsrammen er gitt til istandsetting av ca. 250 verneverdige kirker. Spørsmålet om å videreføre rentekompensasjonsordningen med en utvidet investeringsramme vil bli vurdert i budsjettsammenheng i tiden framover. For istandsetting av kirker bygget før 1650, dvs. kirker som er automatisk fredet etter kulturminneloven, vurderes dessuten nå en særskilt tilskuddsordning fra Opplysningsvesenets fond.
Det er Husbanken som administrerer rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Husbanken opplyser at det under rentekompensasjonsordningen ikke er fremmet søknad fra Vågan kommune om tilskudd til istandsetting av Lofotkatedralen.
Som det framgår har rentekompensasjonsordningen, sammen med en generell bedret kommuneøkonomi, til nå vært det vesentligste statlige bidraget for en forsterket vedlikeholdsinnsats overfor de kulturhistorisk verdifulle kirkene. Jeg understreker ellers at det primært er Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren som disponerer midler til restaurering av fredete og verdifulle kulturminner.
Ved brev 28. februar d.å. har Vågan kirkelige fellesråd invitert meg til Lofotkatedralen for et møte med fellesrådet og kommunen om kirkebygget. Det er allerede avtalt møte med politisk ledelse.