Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:846 (2006-2007)
Innlevert: 29.03.2007
Sendt: 30.03.2007
Besvart: 16.04.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): En del nye marginale oljefelt vil ikke være lønnsomme å utvinne etter skatt, men likevel samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Hvor store ekstrainntekter ville det gitt staten dersom man halverte særskatten på petroleumsutvinning fra 50 til 25 pst. for felt som er samfunnsøkonomisk lønnsomme å utvinne, men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme å utvinne?

Begrunnelse

Beregning ønskes både dersom man henholdsvis fra 2004, 2007 og 2010 skulle gjennomført en slik endring i skattesystemet.
Det har de siste dagene vært oppslag i Dagbladet om forslag fra Fremskrittpartiet om å redusere særskatten på marginale felt som ikke er lønnsomme å utvinne med dagens høye særskatt, jf. Dagbladet 28. mars, nettutgaven senere på kvelden der Reidar Sandal (Arbeiderpartiet) uttaler seg og ønsker å forespørre beregning fra Finansdepartementet, og statssekretær Geir Axelsens (Arbeiderpartiet) påstander i Dagbladet i dag.
Gjennom spørsmålet ønskes beregning av skatteendringsforslaget slik det var ment fra Fremskrittspartiets side, og ikke en ufordelaktig vridd variant av dette.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Petroleumsskattesystemet er utformet slik at prosjekter som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt. Det skyldes bl.a. raske avskrivninger, friinntekt, finansieringsfordel (ved fradrag for netto finanskostnader mot særskatten) og renteframføring av underskudd dersom selskapene ikke er i skatteposisjon. Dette innebærer at for prosjekter med moderat lønnsomhet er de særskilte petroleumsskattereglene, med bl.a. en særskatt på 50 pst., ikke en byrde for selskapene. Tvert imot kan de minst lønnsomme prosjektene ha en lavere skattebelastning enn om de kun sto overfor ordinær landbeskatning. En kan derfor ikke forvente at det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme oljefelt som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å utvinne.

En reduksjon i særskatten fra 50 til 25 pst. for felt med marginal bedriftsøkonomisk lønnsomhet ville isolert sett trolig hatt begrenset effekt på skatteprovenyet fra sektoren både på kort og lang sikt. Det skyldes at lønnsomheten etter skatt på marginen blir lite påvirket av isolerte endringer i særskattesatsen. Det bemerkes at en da har sett bort fra problemene knyttet til å skille mellom felter med hhv. marginal og høyere lønnsomhet. Det er tvilsomt om det ville vært mulig å etablere et slikt skille uten å støte på betydelige administrative hindringer og å skape urimelig forskjellsbehandling mellom felt og oljeselskaper.

Jeg viser også til svar på skriftlig spørsmål nr. 840. Det anslås der at statens provenytap, med utgangspunkt i oljeprisanslaget i NB07, ville blitt opp mot 200 mrd. kr dersom særskatten ble halvert og et produksjonsfradrag på 15 kr pr. fat olje hadde blitt vedtatt. Ved høyere oljepriser ville provenytapet blitt enda større. Finansdepartementet har advart mot slike forslag, senest gjentatt av statssekretær Axelsen til Dagbladet 28. mars.