Svar
Kristin Halvorsen: Det økonomiske opplegget for kommunesektoren er komplisert. Kommuneproposisjonen legges fram i mai året før budsjettåret og inneholder signaler om hvilken inntektsvekst kommunesektoren kan vente seg. Signalene i kommuneproposisjonen skal ivareta kommunesektorens behov for å planlegge sin virksomhet. Ettersom det faktiske inntektsnivået i året før budsjettåret ikke er kjent ved framleggelsen av kommuneproposisjonen, er det tradisjon for at den signaliserte inntektsveksten måles i forhold til anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett. For å forenkle vurderingen av hvorvidt Regjeringen har oppfylt signalene i kommuneproposisjonen, måles inntektsveksten også i statsbudsjettet og ev. tilleggsproposisjoner i forhold til inntektsnivået i året før budsjettåret slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett. Inntektsveksten oppgis i tillegg i forhold til oppdatert anslag på regnskap for året før budsjettåret. På senere tidspunkt, normalt fra revidert nasjonalbudsjett i budsjettåret, er det vanlig kun å oppgi inntektsveksten i forhold til foreliggende regnskapstall for året før.
I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2005 til 2006 anslått til 7,1 mrd. kr. I Kommuneproposisjonen 2007, som ble lagt fram samtidig, signaliserte Regjeringen en realvekst i 2007 på 4-5 mrd. kr, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Disse signalene ble mer enn oppfylt i Statsbudsjettet for 2007, der veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2007 ble anslått til 5,4 mrd. kr. Ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) (tilleggsnummeret) ble rammetilskuddet økt ytterligere, og realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2007 ble anslått til 6,6 mrd. kr.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2006 utviklet seg vesentlig sterkere enn anslått i kommuneproposisjonen, og i tillegg var det mindre endringer i andre anslag. I tilleggsnummeret ble den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2006 anslått til 11,6 mrd. kr, 4,5 mrd. kr høyere enn anslaget i Kommuneproposisjonen 2007. I praksis innebærer dette at mesteparten av den signaliserte inntektsveksten for 2007 ble tilført kommunesektoren allerede i 2006, dvs. et år tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at tallet på 18 mrd. kr er framkommet ved at den oppjusterte inntektsveksten for 2006 (4,5 mrd. kr) er lagt til anslaget for vekst i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (7,1 mrd. kr) og anslaget for vekst i 2007 i tilleggsproposisjonen målt i forhold til 2006-nivået slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (6,6 mrd. kr).
Tallet på 18 mrd. kr gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av de nye midlene kommunesektoren er blitt tilført for 2006 og 2007 sett under ett. I tilleggsproposisjonen ble kommunesektorens inntektsnivå i 2006 anslått om lag 12,0 mrd. 2007-kr høyere enn det ville vært med en videreføring av inntektsnivået i 2005 slik det er anslått i regnskapet for 2005. Inntektsnivået i 2007 ble anslått om lag 12,9 mrd. 2007-kr høyere enn det ville vært med en videreføring av 2005-nivået. Samlet sett ble dermed inntektsnivået for de to årene anslått 24,9 mrd. 2007-kr høyere enn det ville vært med en videreføring av 2005-nivået.
Det følger av dette at anslaget for den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2006 blir 12,0 mrd. 2007-kr, målt i forhold til regnskap for 2005. Den reelle inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir 0,9 mrd. 2007-kr, målt i forhold til anslag på regnskap for 2006. Fra 2005 til 2007 samlet blir realveksten 12,9 mrd. 2007-kr.
Alle ovennevnte tall gjelder kommunesektorens samlede inntekter, dvs. rammetilskudd og øremerkede overføringer fra staten, inntekter fra skatt på inntekt, formue og eiendom, konsesjonsavgifter, gebyrer og egenbetalinger.