Skriftlig spørsmål fra Tove Nyhus (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:850 (2006-2007)
Innlevert: 29.03.2007
Sendt: 30.03.2007
Besvart: 19.04.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Tove Nyhus (FrP)

Spørsmål

Tove Nyhus (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å bidra til raskere innløsning av båndlagte eiendommer i framtidige fastlagte veglinjer i henhold til godkjente reguleringsplaner, slik at ikke uskyldige familier blir sittende som gisler i sitt eget hjem?

Begrunnelse

En familie i Nes kommune, Akershus, bor innenfor byggegrensen langs riksvei 2, og deres bolig er i reguleringsplan "RV2 hp04 G/S-veg Nes kirke - Opaker skole" båndlagt med riving hvis tiltak i henhold til planene blir gjennomført. Reguleringsplanen ble vedtatt 24. april 2003, men det er ikke bevilgninger for parsellen i Nasjonal transportplan verken i inneværende eller neste planperiode. Nasjonal transportplan revideres hvert 4. år, så det er langt frem før familien kan forvente at huset deres kan løses inn.
Familien opplever at de blir sittende som gissel i sitt eget hjem. De er en ung familie i etableringsfasen. De har ett barn i dag, og de ønsker selvsagt stabile og gode boforhold. Etter at deres eiendom ble båndlagt i 2003 har de har prøvd å appellere til forskjellige instanser med forespørsel om rask innløsning av sin eiendom. Det er Statens vegvesen som har det formelle ansvaret for å løse inn eiendommen, men de svarer at de dessverre ikke kan løse inn eiendommen på nåværende tidspunkt ettersom det ikke foreligger verken midler eller noe formelt grunnlag til gjennomføringen av boliginnløsningen på den aktuelle strekningen.
Familien har også prøvd å selge sin eiendom, men uten hell. Familien har helt uforskyldt og tilfeldig kommet opp i denne situasjonen, og det er ikke vanskelig å forstå at dette er en uholdbar situasjon.
Familien er et konkret eksempel, men båndlegging av eiendommer over flere tiår på grunn av vedtatte reguleringsplaner er et generelt problem.
Planlegging av slike prosjekter strekker seg ofte over lang tid, og vedtatte planer har usikre iverksettingstidspunkt.
Boligeiere som opplever at deres eiendom blir liggende i en planlagt framtidig vegtrasé ønsker normalt å få innløst boligen raskest mulig for å kunne komme seg videre i livet. De fleste opplever derimot som familien at de må bruke årevis av sitt liv på å kjempe mot forskjellige instanser uten å oppnå noe annet enn økt frustrasjon og motløshet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det alminnelige utgangspunktet når det gjelder vedtatte reguleringsplaner er at berørte grunneiere og rettighetshavere ikke har krav på kompensasjon for restriksjoner som planen i seg selv fører med seg. Spørsmålet om erstatning og eventuelle innløsninger av boliger, vil normalt først være aktuelt i forbindelse med grunnervervet for gjennomføringen av planen.

Statens vegvesens fullmakt til å erverve grunn og rettigheter, herunder bolighus, gjelder i dag først når det foreligger vedtatt reguleringsplan og prosjektet er tatt opp til bevilgning. Dersom det er midler til det, kan imidlertid Statens vegvesen kjøpe enkelte eiendommer i framtidig veglinje. Det er da et krav at veglinjen skal være fastlagt i henhold til godkjent kommuneplan eller på annen måte. Prosjektet må også være prioritert gjennom Nasjonal transportplan, som hovedregel i handlingsprogrammet for første fireårsperiode. I tillegg skal kjøpet være gunstig for staten.

Den konkrete eiendommen i Nes som det vises til er i reguleringsplanen "RV2 hp04 G/S-veg Nes kirke - Opaker skole" forutsatt revet. Reguleringsplanen ble vedtatt 24. april 2003. Det er ikke forutsatt bevilgninger for parsellen i Nasjonal transportplan 2006-2015. Statens vegvesen har derfor, etter dagens regler, ikke fullmakt til å innløse boligen.

Både Statens vegvesen og jeg er imidlertid klar over at eiere av særlig berørte boligeiendommer kommer i en vanskelig situasjon dersom det går lang tid fra det vedtas reguleringsplan til det bevilges penger for gjennomføring av vegprosjektet. I den grad det fins midler til det, prøver derfor Statens vegvesen innenfor dagens fullmakter å løse inn boligeiendommer som er berørt av vedtatte reguleringsplaner. Det foreligger imidlertid mange slike eiendommer som av hensyn til eierne og deres familie burde få tilbud om tidlig innløsing.

Statens vegvesen kartlegger nå omfanget og vil komme med en oversikt til Samferdselsdepartementet over antallet boligeiendommer som ligger i traseen for framtidige veglinjer. Statens vegvesens ser i denne sammenheng også på om det er grunn til å endre regelverket som gjelder for langsiktige eiendomskjøp. Spesielt vil det bli sett på om det bør innføres ordninger som gjør at de som bor i planlagt trase for nye veger skal ha en større mulighet til å få sine boliger innløst før veganlegget kommer enn det som følger av dagens retningslinjer.

Jeg kan avslutningsvis orientere om at Statens vegvesen og Nes kommune i den konkrete saken representanten Nyhus viser til, har foreslått en ordning som vil gi den berørte familien en dispensasjon for en begrenset utbygging av eiendommen innenfor byggegrensen til riksvei 2 og uten at familien lider økonomisk tap når grunnervervet på et senere tidspunkt blir gjennomført.