Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:859 (2006-2007)
Innlevert: 30.03.2007
Sendt: 30.03.2007
Besvart: 16.04.2007 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I gårsdagens spørretime var det en meningsutveksling mellom statsråden og undertegnede om sikkerhet i norske fengsler. Statsråden hevdet at forholdene var bra og slett ikke slik som jeg beskrev dem med utrygghet og fare for sikkerhet.
Er dette den virkelighet statsråden fortsatt mener er korrekt, eller mener statsråden at kriminalomsorgen står overfor svært store utfordringer som rammer både de ansatte og de innsatte i norske fengsler?

Begrunnelse

Arbeidstilsynet gjennomgikk i 2006 store deler av kriminalomsorgen i Norge. Her fremkommer det svært store utfordringer som ikke er løst. Det vises til at de ansatte føler stor grad av utrygghet bl.a. som følge av risiko for vold og trusler og det å bli utsatt for manipulasjon. Det sies også at utryggheten øker når man er alene på jobb.
Det hevdes også at man pga. arbeidspresset ikke makter å arbeide forebyggende og at man sviket HMS-arbeidet. Som en konsekvens av dette har Arbeidstilsynet fremmet flere konkrete krav ovenfor kriminalomsorgen. Dette er krav som statsråden står politisk ansvarlig for som justisminister. Jeg ser derfor frem til å få statsrådens svar på hva som er fakta og om det er slik at Arbeidstilsynet tar feil eller om det er andre forhold som gjør at statsråden svarte som han gjorde i gårsdagens spørretime.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Representanten Ellingsen utalte i spørretimen den 28. mars blant annet følgende: "Mangelen på sikkerhet inne i fengslene har vært bekymringsfull lenge, ikke minst har de ansatte påpekt denne gang på gang overfor statsråden [...]" Når jeg i mitt svar påpeker at mange av de ansatte jeg har møtt beskriver situasjonen annerledes, så er dette ikke en undervurdering av kriminalomsorgens utfordringer. Den virksomhet som kriminalomsorgen bedriver er uten tvil utfordrende. Om disse utfordringene er store eller svært store er mer en skjønnsvurdering enn eksakt kvantifisering. Kriminalomsorgen måtte forholde seg til sikkerhetsmessige utfordringer både for fem, ti og tjue år siden og må forholde seg til slike også i fremtiden. Om utfordringene er større nå enn før, er det vanskelig å si noe sikkert om.

En ting er å kvantifisere risiko. En annen utfordring er å velge risikoreduserende tiltak som bidrar til trygghet både for samfunn, tilsatte og innsatte, også på lang sikt. Særlig utfordrende er det å akseptere restrisiko. Jeg er av den oppfatning at det ikke er mulig og heller ikke ønskelig å legge "Nulltoleranseprinsippet" til grunn for alle sikkerhetsmessige problemstillinger innen kriminalomsorgen, blant annet fordi maksimalisert trygghet for den ene part kan redusere tryggheten for den andre og fordi det som er trygt på kort sikt, kan være utrygt på lang sikt. Vi må følgelig på dette området som ellers i samfunnet akseptere en viss grad av risiko. Dette innebærer å velge mellom verdier og er således i høyeste grad et politisk spørsmål. I forbindelse med stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, som denne regjeringen skal fremme våren 2008, vil det bli anledning til å diskutere disse problemstillingene.

I mellomtiden vil jeg understreke at det arbeides kontinuerlig med å bidra til at det skal være trygt å sone og trygt å arbeide innenfor kriminalomsorgen samtidig som samfunnets trygghet ivaretas. Et eksempel på dette er arbeidet som gjøres i forbindelse med Arbeidstilsynets pålegg som omtales i ditt brev.

Arbeidstilsynet satte i 2006 søkelyset på arbeidsmiljø og systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeid i kriminalomsorgen gjennom kampanjen "Trygg kriminalomsorg". Det ble gjennomført tilsyn i 35 fengsler og friomsorgskontorer fordelt på fire kriminalomsorgsregioner.

Det er funnet mangler ved det systematiske forebyggende arbeidet med psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold i alle fire regioner. Påleggene til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) begrunnes blant annet med at man vil sikre helhet og sammenheng i HMS-systemet og HMS-aktivitetene.

KSF har lagt opp til en bred prosess i oppfølgingsarbeidet hvor vernetjenesten, tillitsvalgte og regionene trekkes med. En slik arbeidsmåte er omfattende og tidkrevende, men nødvendig. Skal kriminalomsorgen lykkes i å videreutvikle et systematisk HMS-arbeid med blant annet bedre kartlegging, risikovurdering og avvikshåndtering, må oppfølgingen forankres bredt i kriminalomsorgen.

En slik koordinert og systematisk tilsynsinnsats som Arbeidstilsynet har gjennomført er et viktig bidrag for å avdekke feil og mangler, og vil gi kriminalomsorgen et godt grunnlag for å arbeide videre for å skape en enda tryggere kriminalomsorg.