Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:876 (2006-2007)
Innlevert: 10.04.2007
Sendt: 11.04.2007
Besvart: 16.04.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Regjeringen har varslet at NAV går gjennom praksis for behandling av søknader om krigspensjon for å undersøke om denne er i samsvar med vedtak fra 1990 om at det skulle bli enklere å få pensjon som følge av psykiske ettervirkninger. I Bergens Tidende (BT) 1. april fremgår det at NAV nå går gjennom samtlige huleboersaker på nytt uavhengig av denne granskingen.
Vil Regjeringen ta initiativ til at samme prosedyre iverksettes også for barn som ble utsatt for bombingen av Laksevåg, og vil den generelle granskingen inneholde et konkret tallmateriale?

Begrunnelse

Ifølge BT skjer gjennomgangen av huleboersaken som følge av en fersk utredning om huleboerne på Sørøya i Finmark, laget av psykiatriprofessor Lars Weisæth på oppdrag fra NAV.
I utredningen anbefaler Weisæth å anvende regelen om presumpsjon på de huleboerne som ble utsatt for beskytning og ildgivning under krigen, som innebærer at saksbehandlerne kan anta at denne gruppen ble utsatt for ekstra harde påkjenninger.
Ifølge en av initiativtakerne bak gjenopptagelse av huleboersakene, Rolf Andersen, burde tilsvarende bruk av presumpsjonsregelen kunne også kunne få anvendelse for de som overlevde bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Hovedlovene om krigspensjonering fra 1946 gir rett til uføreperson til personer som har fått varig mén eller nedsatt arbeidsevne på grunn av krigsskade. Behandlingen av søknader om krigspensjon på grunn av psykiske plager er nå basert på en ordning med presumsjon for årsakssammenheng ut fra nivået på krigsbelastningene. Ordningen ble foreslått i den såkalte Eitinger-rapporten og godkjent av Sosialdepartementet i 1990. Eitinger-rapporten ble komplettert/videreført i 1995 av de samme sakkyndige. Alle større norske deltaker- og fangekategorier fra annen verdenskrig ble da vurdert etter den samme malen som i selve Eitinger-rapporten.

De som ikke omfattes av ordningen med presumsjon, kan få krigspensjon etter en individuell vurdering når det er godtgjort at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsopplevelsene og den aktuelle helsetilstanden. Dette kan bare avgjøres ut fra de medisinske dokumentene og andre relevante opplysninger som foreligger i den enkelte sak.

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomgå praksis for tidligere huleboere fra Finnmark og personer som opplevde bombingen av Laksevåg (Holen skole). Bakgrunnen var at departementet har fått flere henvendelser med krav/ønske om at personer fra Holen skole og tidligere huleboere fra Finnmark som var utsatt for traumatiske opplevelser under annen verdenskrig, i større grad enn i dag bør få krigspensjon. Det er viktig for meg at personer og grupper som tar opp spørsmål om korrekt og rettferdig behandling av skader som følge av påkjenninger under krig, får saken sin grundig vurdert.

Direktoratet skal foreta en grundig gjennomgang av praksis i disse sakene i de siste årene før 1990 og for årene etter 1990. Jeg vil imidlertid presisere at det ikke er satt i gang en generell gransking av søknader om krigspensjon etter 1990 på grunn av psykiske plager. Det er særlig to spørsmål som har vært tatt opp i henvendelsene til departementet, og som det kan være aktuelt å vurdere om en skal se nærmere på.

Det ene gjelder spørsmål om gruppebehandling (eller godkjennelse ut fra presumpsjon av tidligere huleboere og barn fra Holen skole). Departementet har her bedt om en redegjørelse om gruppebehandling i krigspensjoneringen generelt og for tidligere huleboere og barn fra Holen skole spesielt, og har reist spørsmål om de retningslinjene/anvisningene som nå brukes er fullt ut tilfredsstillende.

Det andre spørsmålet gjelder praksis. Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet redegjøre for praksis på området i de siste årene før 1990 og for årene etter 1990. Departementet har også bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet å vurdere om det på bakgrunn av en objektiv dokumentasjon er mulig å si noe om praksisutviklingen. Er praksis blitt strengere, er den som før eller er den eventuelt blitt mer liberal?

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til at praksis vedrørende en del av huleboerne på Sørøya i Finnmark nylig er justert på grunnlag av en utredning fra professor Lars Weisæth. Han var for øvrig en av de psykiatriske sakkyndige da Eitinger-rapporten ble utarbeidet. Endringen gjelder huleboere som var med på overfarten til Skottland i februar 1945, og går ut på at man presumerer at disse har vært utsatt for dramatiske eller farefulle opplevelser av en slik art at det kan føre til varige psykiske senskader. Disse personene vil ha rett til krigspensjon dersom de frembyr dokumenterte psykiske symptomer av den type som inngår i begrepet PTSD (posttraumatisk stressforstyrrelse).

Utredningen fra professor Weisæth knytter seg eksplisitt til huleboerne på Sørøya og har ingen saklig relevans for de barna som opplevde bombingen av Holen skole i Laksevåg. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at det også eksisterer en presumsjonsordning som omfatter visse av sakene fra Holen skole. Den omfatter de av barna som ble begravd i ruinene over en viss tid. Denne ordningen ble tatt i bruk etter forslag av Eitinger-utvalget.

I gjennomgangen av Holen skolesakene og huleboersakene vil det bl.a. bli sett nærmere på om sakene er vurdert i relasjon til den presumsjonsordningen som allerede eksisterer. Det vil også bli foretatt en tallmessig registrering av saker innenfor disse kategoriene som befinner seg i krigspensjoneringens arkiv. På bakgrunn av redegjørelsen, vil departementet vurdere nærmere om det kan være aktuelt å se på enkelte sider av regelverk og praksis på nytt i disse typer saker.