Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:884 (2006-2007)
Innlevert: 12.04.2007
Sendt: 13.04.2007
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 20.04.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Etter at Regjeringen frafalt Soria Moria-erklæringens punkt om CO2-rensing på Kårstø i 2009, har mange aktører uttalt seg om prosjektets fremdrift. Næringslivet, industrien og LO deler Fremskrittspartiets standpunkt om at Kårstø-rensing bør utsettes slik at norsk industri får delta. Senterpartiets Ola Borten Moe uttaler derimot til Aftenposten 11. april 2007 at det er flaut for norsk industri om de ikke kan levere CO2-rensing når Regjeringen ønsker det.
Deler statsråden dette synet?

Begrunnelse

Et vesentlig poeng med CO2-renseprosjektene i Norge må være at norske selskaper tas med på ferden. Det er sløsing med skattebetalernes penger om Norge skal finansiere teknologiutvikling for konkurrerende, utenlandske bedrifter. Skal Norge bruke penger på dette, så bør vi også få eierskap til teknologien, og bruke den på kullkraftverk i utlandet. Hvis ikke er det langt mer kostnadseffektivt å foreta CO2-reduksjoner på alternative steder.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.

Regjeringen har ambisiøse målsettinger for fangst og lagring av CO2. Et viktig element i denne satsingen er norsk næringsliv og forskningsmiljøers betydelige kompetanse og erfaring innenfor CO2-håndtering. Norsk industri er langt fremme internasjonalt, og besitter blant annet unik kunnskap gjennom mer enn 10 års erfaring med fangst og lagring av CO2 på Sleipner-feltet. Denne kompetansen videreføres nå gjennom CO2-håndteringen på Snøhvit. Videre er norske bidrag etterspurt i forbindelse med det pågående arbeidet innenfor EU-systemet med å realisere CO2-håndtering.

Gassnovas aktivitet gjennom CLIMIT-programmet og tildeling av midler fra gassteknologifondet tilrettelegger for ytterliggere utvikling av denne type kunnskap og teknologi i Norge.

På Mongstad legger regjeringen opp til et samarbeid om CO2-rensing mellom myndigheter og industri. Det opprettes et teknologiselskap som skal kvalifisere og teste teknologi, høste erfaring og bidra til spredning av løsninger for CO2-håndtering. Teknologiselskapet vil bli eid av selskaper med felles interesser innenfor bruk av CO2-håndteringsteknologier. Norske teknologileverandører vil kunne delta og sikre seg teknologirettigheter gjennom prosjektbaserte avtaler med teknologiselskapet. Målet er å oppnå en reduksjon i kostnadene for denne type teknologi, blant annet gjennom spredning av teknologi og stimulering til konkurranse.

Jeg mener at CO2-håndteringsprosjektene i Norge samlet legger godt til rette for videre utvikling av norsk teknologi og kompetanse, og har tro på norsk industriell deltakelse i hele kjeden for fangst, transport og lagring av CO2.