Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:886 (2006-2007)
Innlevert: 12.04.2007
Sendt: 13.04.2007
Besvart: 20.04.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Det hersker usikkerhet om hva som vil skje med det kommunale medansvaret for arbeidsmarkedstiltak i Bydel Sagene i Oslo, som følger av forsøket med oppgavedifferensiering. Det fastslås fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet at tiltakene fra Bydel Sagene vil videreføres på det lokale NAV-kontoret, innenfor "rammene NAV gir". Oslo kommune mener departementet ikke legger til rette for kommunalt medansvar.
Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i situasjonen og sørge for at verdifull erfaring fra forsøket ikke går tapt?

Begrunnelse

Gjennom media den seneste tiden fortelles det at forsøket med oppgavedifferensiering av tiltak og midler innen arbeidsformidlingen i Bydel Sagene i Oslo vil avsluttes ved utløp av 2007. Statsråden har tidligere signalisert vilje til å vurdere forlengelse av forsøksvirksomheten, inntil det er etablert et lokalt NAV-kontor i bydelen. I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) understreker en enstemmig arbeids- og sosialkomité viktigheten av at "dersom det pågår forsøk i enkelte bydeler i Oslo kommune som vil avsluttes før NAV-reformen er fullstendig implementer, bør videreføring av forsøkene vurderes hvis Oslo kommune tar initiativet til det".
Jeg er oppmerksom på at Oslo kommune har tatt initiativ til videreføring av oppgavedifferensieringsforsøket, men at dette er avslått fra departementets side. Av de signaler som statsråden tidligere har kommet med, samt det pålegg som kommer fra Stortinget om at videreføring bør vurderes dersom ikke NAV-reformen er "fullstendig implementert", oppfattes det at implementeringen av NAV-reformen nå er brakt til veis ende i i Bydel Sagene. Dette motsies av Oslo kommune.
Det opplyses fra departementet at de tiltakene som Bydel Sagene har tatt hånd om i forsøksvirksomheten vil kunne videreføres av NAV, innenfor NAVs "ramme". Dette er uklart, og oppfattes ikke som at det kommunale medansvar for styring av tiltakene i arbeidsformidlingen vil videreføres fullt ut, selv om Bydel Sagene har stor suksess med sine forsøk. Det vises her til at NAV-reformen handler om samlokalisering og samorganisering av saksbehandlerleddet i den lokale forvaltningen, samtidig som bruken av tiltaksmidler styres av NAVs sentrale ledd og fylkesledd. Hvilke arbeidsmarkedstiltak som igangsettes er således utenfor myndighetsområdet til de lokale NAV-kontorene. På denne måten er ikke forsikringen om at erfaringene med forsøksvirksomhet i Bydel Sagene skal videreføres innenfor rammen av NAV betryggende. Kan statsråden forsikre at den kommunale innflytelsen over styring av tiltaksmidler slik Bydel Sagene har hatt vil videreføres av NAV?
Bydel Sagene har gjennom forsøksvirksomheten bygget opp betydelig kompetanse på hvordan mennesker med lang tid i utenforskapet skal få avklart sin situasjon, for å kunne tilbakeføres til arbeidslivet. Med å innkalle brukere til ukentlig jobbklubb har brukerne ikke måttet stå i kø for å komme på et sentralbestemt tiltak, men fått tidlig oppfølging og et skreddersydd opplegg for kompetanseheving og arbeidstrening. Dette er i tråd med det overordnede perspektivet bak stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering. Samtidig er det slik at de tiltak som bydelen har tatt hånd om i stor grad også er knyttet til det personell som har drevet forsøksvirksomheten. Kompetansen og erfaringen med oppgavedifferensiering ligger i stor grad hos disse arbeidstagerne. Deres kontrakter utløper samtidig som forsøket avvikles. Statsråden bør ta initiativ for at denne kompetansen ikke skal gå tapt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Innledningsvis vil jeg opplyse om at Oslo kommunes søknad om å forlenge forsøksperioden for forsøk med oppgavedifferensiering er oversendt Kommunal- og regionaldepartementet, jf. at forsøkene er hjemlet i forsøksloven. Behandlingen har avventet bystyrevedtak fra Oslo kommune, som ble truffet 28. mars 2007. Fornyet søknad er nå sendt Kommunal- og regionaldepartementet.

Mitt standpunkt er at forsøksperioden i den enkelte forsøksbydel kan forlenges fram til etablering av et felles NAV-kontor i den aktuelle bydelen. Dette vil bety stopp som planlagt ved Sagene 31. desember 2007, forlengelse med et år ut 2008 for Alna og innvilgelse av søknad om to års forlengelse til 31. desember 2009 for bydelene St. Hanshaugen og Gamle Oslo. Denne løsningen samsvarer med det jeg uttalte i Stortinget den 8. november 2006 og arbeids- og sosialkomiteens understreking i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007). Også i møter med Oslo kommune har min holdning vært at jeg er villig til se på forlengelse av forsøksperioden for bydeler som risikerer å avvikle forsøket før de får NAV-kontorer etablert. Begrunnelsen er at oppgavedifferensiering bør ses i lys av etableringen av felles NAV-kontor.

Formålet med forsøket med oppgavedifferensiering av statlige arbeidsmarkedstiltak i Oslo kommune har vært å prøve ut et helhetlig kommunalt ansvar overfor personer hvor inntektssikringsansvaret er i kommunen. Dette er gjort ved at Arbeids- og velferdsetaten overfører midler til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak til Oslo kommune. Jeg viser til at NAV-reformen samler og samordner de to ulike forvaltningsnivåene i ette felles lokalt kontor. I lys av dette har departementet sett det som unødvendig å videreføre et system med oppgavedifferensiering mellom de to forvaltningsnivåene.

Det primære med NAV-reformen er å tilrettelegge for en ny måte å jobbe på, der brukeren i større grad settes i fokus og skal møte en helhetlig tilnærming ut fra den enkeltes behov, uavhengig av hvordan ansvarsområdene innenfor velferdsordningene er organisert og finansiert. Det er nå viktig å ha full oppmerksomhet på etablering og gjennomføring av NAV-reformen innenfor den hovedramme og intensjon som er trukket opp for organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen. For å få det lokale kontoret til å virke etter intensjonen, må vi gå bort fra tankegangen om kommune og stat som to separate aktører i arbeids- og velferdsforvaltningen. Samtidig er det viktig å sikre at NAV-kontorene faktisk er i stand til å operere med en tilstrekkelig grad av fleksibilitet i virkemiddelbruken, slik representanten Foss etterlyser.

Overføring av midler og kommunal styring av midlene slik vi kjenner det fra forsøket, bør i prinsippet opphøre når et felles kontor er etablert. Dette betyr som sagt at de ulike forsøksbydelene vil ha forskjellig sluttdato, ut 2007 for Sagenes del. Selv om pengestrømmen, ansvar og styring vil bli annerledes etter forsøksperioden, er det en forutsetning at positive erfaringer og aktivitet som bidrar til økt måloppnåelse skal kunne videreføres. Ny organisatorisk struktur for arbeids- og velferdsforvaltningen tilrettelegger for helhetlig, samordnet, fleksibel og brukerorientert tiltaksgjennomføring. Departementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift for delegering mellom stat og kommune som blant annet tilrettelegger for at ansatte ved det lokale NAV-kontoret, uavhengig av om de er ansatt i den statlige eller kommunale delen, skal kunne fatte vedtak om tjenester og virkemidler brukeren trenger.

Det vil imidlertid i stor grad være opp til de lokale statlige og kommunale partene i arbeids- og velferdsforvaltningen å videreutvikle lokale erfaringer gjennom lokale avtaler og smidig daglig virke innenfor de vide rammebetingelsene som er lagt.

Stortingsrepresentant Foss og Oslo kommune er opptatt av det lokale NAV-kontorets råde- og disposisjonsrett over drifts- og tiltaksmidler, herunder muligheten til selv å beslutte å drive kurs i egen regi. Slik jeg oppfatter det, fryktes det at gjeldende sentralisert praksis for innkjøp av kurs i statsetaten betyr at lokal innflytelse på tiltaksaktiviteten ved blant annet Sagene ikke kan videreføres.

Jeg kan forsikre representanten Foss om at lokal disposisjonsrett over drifts- og tiltaksmidler er et viktig element i hele reformen. Lokal enhet skal ikke underlegges systemer som hindrer lokal tilpasning og gjennomføring enheten selv vurderer som hensiktsmessig. Det er opp til det lokale kontoret å finne tiltak og tjenester som etter en samlet vurdering er best egnet for den enkelte for å komme i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har imidlertid av kvalitetsmessige og ressursmessige hensyn sentraliserte prosedyrer knyttet til Anskaffelsesreglementet for eksempel ved innkjøp fra kurs.

Jeg har bedt om og etaten har forsikret meg om at den legger opp til en bred og konstruktiv gjennomgang med Oslo kommune av de ulike sider ved avviklingen av forsøkene med oppgavedifferensiering og opprettelsen av felles NAV-kontorer. Etaten er bedt om å utvise fleksibilitet for å sikre god utfasing av forsøkene som sikrer at verdifull erfaring kan videreføres og videreutvikles innenfor rammen av et felles førstelinjekontor. Jeg legger til grunn at etaten og Oslo kommune kan komme fram til en omforent forståelse og et konstruktivt samarbeid om de utfordringer NAV-reformen skal bidra til å løse.