Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:888 (2006-2007)
Innlevert: 13.04.2007
Sendt: 13.04.2007
Besvart: 20.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): I hvilken grad mener helse- og omsorgsministeren at en sterkere differensiering av avgiftssatser i et folkehelseperspektiv, for eksempel slik som foreslått av Nasjonalt råd for ernæring, vil kunne påvirke forbruksmønster og bidra til oppnåelse av mål som er satt i handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011)?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i sin handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) at prisvirkemidler kan påvirke befolkningens kosthold. Samtidig er det et anerkjent faktum, og en viktig begrunnelse for handlingsplanen, at kosthold er en viktig faktor for god helse. Det er også anerkjent at den enkeltes ansvar for egen helse ikke reduserer samfunnets ansvar for å tilrettelegge for god utvikling av folkehelsen.
I handlingsplanen inngår at en skal utrede mulighetene for bruk av økonomiske virkemidler for å fremme et sunt kosthold, i et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet, uten at det er fastsatt når dette arbeidet skal være sluttført og resultatene presentert. Betydningen av dette arbeidet bør være avhengig av i hvilken grad Regjeringen og fagmiljøer mener at bruk av prisvirkemidler faktisk gir en klar og positiv effekt for måloppnåelse. Nasjonal Råd for ernæring har nylig gitt en sterk anbefaling om å differensiere sterkere avgiftsmessig mellom sunne og usunne matvarer, blant annet ved å foreslå en fjerning av merverdiavgiften på frukt og grønnsaker.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: For meg som helse- og omsorgsminister er det av stor viktighet å bidra til å gjøre sunne matvarer mer tilgjengelige. Dette vil være et bidrag til å bedre folkehelsen i befolkningen generelt, og et bidrag til å utjevne sosiale forskjeller i kosthold spesielt. For å oppnå dette mener jeg at vi må satse på en kombinasjon av strukturelle virkemidler, som pris- og avgiftsvirkemidler, og målrettede informasjons- og kommunikasjonstiltak. Å gjøre aktivt bruk av pris- og avgiftsvirkemidler i et folkehelseperspektiv må imidlertid veies mot andre hensyn i pris- og avgiftspolitikken, et politikkområde som er finansministerens ansvar.

Vi vet at prisen på mat- og drikkevarer påvirker forbruksmønsteret vårt, og på den måten har betydning for kostholdets sammensetning. Hvor stor betydning prisen har, er avhengig av matvaretyper og vil selvfølgelig variere hos ulike grupper av befolkningen. Vi har undersøkelser som viser at lavere pris på frukt og grønnsaker vil gi positiv effekt på inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Beregninger utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at dersom prisene på frukt og grønnsaker i Norge går ned med 12 pst., forventes det å føre til en økning i den totale etterspørselen på mellom 4 og 15 pst. For unge enslige og par med barn er totaletterspørselen forventet å stige med 11-12 pst. Studier av priselastisitet har videre vist at pris er en viktig faktor i forbruket av sukkerrike matvarer, som for eksempel brus, spesielt blant høykonsumentgruppene. Det vil imidlertid alltid være knyttet stor usikkerhet til slike beregninger.

I den nylig fremlagte handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen er et av to hovedmål å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Jeg mener at det å ta i bruk pris- og avgiftsvirkemidler vil kunne bidra til dette. Dette er også fremhevet som et viktig virkemiddel i WHOs globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, som ble vedtatt i 2005. Særavgifter på usunne produkter er ett av flere virkemidler som vil kunne bidra til å bedre kostholdet i befolkningen. I den sammenheng vil jeg vise til at regjeringen etter forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak allerede har endret avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at drikkevarer tilsatt sukker og søtstoff avgiftlegges, mens flaskevann og juice fritas for avgift. Dette er et skritt i riktig retning, og vi vil fremover nøye vurdere avgiftens størrelse for å ivareta ernæringsmessige hensyn.

Hvordan eventuelt ytterligere virkemidler skal utformes, må diskuteres nærmere. Jeg har i forbindelse med ovennevnte handlingsplan varslet at jeg i samråd med finansministeren vil ta initiativ til en gjennomgang og drøfting av ulike former for økonomiske virkemidler. For eksempel vil det være aktuelt å se på avgiftsgrunnlaget for avgiften på sjokolade- og sukkervarer, ulike støtteordninger og bruk av andre økonomiske virkemidler i ernæringspolitikken. Med hensyn til målet om økt forbruk av frukt og grønnsaker, skal det foretas en gjennomgang av virkemiddelbruken i produksjonskjeden for å vurdere hvordan denne kan støtte opp om både forbrukerpolitiske, matpolitiske og ernæringspolitiske mål.

Vi må imidlertid innse at ikke alt kan oppnås med en gang. Handlingsplanperioden er fra 2007 til 2011. Vi holder nå på å opprette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal påse at tiltakene i handlingsplanen følges opp.

I tillegg har Regjeringen, som en oppfølging av felleserklæringen fra Soria Moria, varslet en gjennomgang av særavgiftssystemet. Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere dagens særavgifter. Dette utvalget skal ha en bred tilnærming til spørsmålet om hvordan særavgiftene best mulig kan utformes. I denne sammenhengen vil også de helse- og kostholdsrelaterte særavgiftene diskuteres. Utvalget skal levere sin rapport innen 23. juni 2007. Finansdepartementet vil i etterkant av dette ta stilling til hvordan rapporten skal følges opp.