Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:893 (2006-2007)
Innlevert: 13.04.2007
Sendt: 16.04.2007
Besvart: 23.04.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Hva ville det årlige provenytapet for staten vært for perioden 2005-2050 i form av redusert netto kontantstrøm til staten og reduksjonen i statens andel av den samlede petroleumsformuen dersom det forslag til skatteendringer som oljeindustrien fremmet i 2003/2004, og som er beskrevet og vurdert i St.meld. nr. 2 (2003-2004), hadde blitt vedtatt av Stortinget?

Begrunnelse

I 2003/2004 fremmet oljeindustrien gjennom KonKrafts skatterapport forslag til endringer i særskatten for petroleumsutvinning og innføring av et såkalt produksjonsfradrag. Forslaget er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004. Hensikten med forslaget var å gi incentiver til økt aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Forslagene ble i sin hovedsak avvist av Stortinget. I etterkant har vi, selv om disse forslagene ikke ble vedtatt, opplevd en betydelig økt aktivitet og ny optimisme på norsk kontinentalsokkel. Spørsmålet er hva disse forslagene ville ha medført i form av provenytap til staten dersom de var blitt vedtatt, gitt dagens økte aktivitetsnivå og dagens forutsetninger om oljepris, men for øvrig under de samme grunnleggende forutsetninger som Finansdepartementet gjorde av forslaget i 2004.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I 2003 la oljeindustrien fram en rapport med forslag til endringer i særskattesystemet for petroleumsvirksomhet, heretter omtalt som "skatterapporten". I skatterapporten ble det framholdt at aktivitetsnivået på sokkelen var fallende, og at letevirksomheten var for lav. I skatterapporten var det to hovedforslag til endringer i petroleumsskattesystemet:

- Redusert særskatt for nye utbygginger og leting etter nye funn
- Produksjonsfradrag for økt produksjon på eksisterende felt når det er vanskelig å avgrense eksisterende og ny virksomhet

Disse tiltakene ville ifølge oljeindustrien stimulere til økt aktivitet særlig ved leting og utbygging av mindre funn og prosjekter med svak lønnsomhet. Beregningene i rapporten var basert på en halvering av særskatten for petroleumsvirksomhet fra 50 til 25 pst. og et produksjonsfradrag på 15 kr pr. fat oljeekvivalenter.
Etter Finansdepartementets syn ville ikke de endringene som oljeindustrien foreslo, hatt vesentlig effekt på leting eller utbygging av lønnsomme ressurser. Videre ville over halvparten av de gjenværende petroleumsressursene blitt omfattet av forslaget om lavere skatt, og forslaget ville dermed medført en betydelig overføring av verdier fra staten til selskapene.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble provenytapet anslått til i størrelsesorden 10 mrd. kr pr. år (nominelt). Målt i faste kroner ble det anslått at provenytapet kunne komme opp mot 8 mrd. 2004-kroner årlig. Regnet som nåverdi ble det anslått at oljeindustriens forslag ville gitt et provenytap for staten på i størrelsesorden 70 mrd. 2004-kroner over hele produksjonsperioden på sokkelen. I den grad produksjonsfradraget ville ført til at samfunnsøkonomisk ulønnsomme ressurser ble realisert, ville statens samlede kostnader blitt større. Provenyberegningene var basert på Olje- og energidepartementets anslag for framtidig petroleumsvirksomhet, jf. St.meld. nr. 38 (2003-2004) og avsnitt 2.2 i St.meld. nr. 2 (2003-2004). Beregningsteknisk ble det benyttet en langsiktig oljepris på 140 2004-kroner pr. fat fra 2011.
Dersom man i stedet legger til grunn oljeprisforutsetningene som ble brukt i Nasjonalbudsjettet 2007, ville det årlige provenytapet på lang sikt kunne komme opp mot 17 mrd. 2007-kroner. Regnet som en nåverdi over hele sokkelens produksjonsperiode, kan provenytapet på usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 150-200 mrd. 2007-kroner. Det er da lagt til grunn en langsiktig oljepris på 220 2007-kroner pr. fat fra 2011. Hvis oljeprisen skulle bli høyere, ville provenytapet blitt enda større.
Bortsett fra at det er tatt hensyn til økte oljepriser, har departementet basert seg på de samme beregningene og forutsetningene som ble benyttet i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Dette er en forenklet beregningsmetode siden det ikke tas hensyn til andre endringer, som nytt anslag for produksjonsforløp og høyere kostnadsanslag. Imidlertid er det uansett betydelig usikkerhet knyttet til slike anslag, særlig fordi den framtidige oljeprisen er usikker, men også fordi det vil være usikkerhet knyttet til bl.a. framtidige investeringer, produksjon og letekostnader.
For øvrig vises det til svar på spørsmål nr. 840 fra stortingsrepresentant Heikki Holmås og spørsmål nr. 846 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter.