Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:897 (2006-2007)
Innlevert: 16.04.2007
Sendt: 17.04.2007
Besvart: 20.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I den senere tiden har vi kunnet lese om en 50-åring fra Mære sin kamp mot smertene i Trønderavisa. Vi har også kunnet lese om et selvmord som følge av manglende smertebehandling. Undertegnede har også fått en rekke henvendelser av andre som står i kø for å få smertebehandling, mange av disse lever med ubeskrivelige smerter.
Kan statsråden gjøre rede for hva som er akseptabel ventetid for denne gruppen pasienter, samt forsikre om at det ikke skal være nødvendig å stå frem i media for å få nødvendig hjelp?

Begrunnelse

Pasientgruppen som har behov for smertebehandling lever under et enormt psykisk og fysisk press. Det å måtte vente i flere måneder på nødvendig behandling er svært tungt, og vi har dessverre sett et tilfelle der den det gjaldt ikke lenger orket å leve. Vi har kunnet lese om enkelte tilfeller i media den siste tiden, blant annet i Trønderavisa, der det ble fortalt om en 50-åring fra Mære som har ventet i over et halvt år på å få nødvendig hjelp av helsevesenet.
Undertegnede har også fått en rekke henvendelser fra personer og pårørende som forteller svært rystende historier. Mange av disse har vært inne på tanken om å stå frem i media, under det håp om at dette skal bidra til at de får hjelp raskere.
Undertegnede er av den oppfatning at det ikke skal være nødvendig å stå frem i media for å få nødvendig helsehjelp i dagens Norge, og ber derfor helseministeren slå fast at så ikke er tilfellet, samt gi en redegjørelse for hva som er akseptabel ventetid for pasienter som lever med enorme smerter, som er meget tungt å leve med, så vel fysisk som psykisk.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er mange gripende pasienthistorier knyttet til å håndtere et liv med smerter. Jeg har, som representanten Harald T. Nesvik, registrert at det for mange pasienter kan være krevende å få i stand behandlingsopplegg som fungerer tilfredsstillende for dem. Pasienter med smerter må tas hånd om ut fra vanlige prinsipper i helsetjenesten, både når det gjelder prioritering og behandling. De skal ivaretas på ordinær måte enten av sin fastlege eller ved henvisning til spesialist. Ansvaret for at dette skjer ligger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Sosial- og helsedirektoratet påpeker at smerter er et framtredende symptom i forbindelse med svært mange sykdommer og tilstander. Formålet blir først og fremst å avdekke hva slags underliggende årsak smertene har, for så å iverksette behandling. I de tilfellene hvor det ikke er mulig å helbrede tilstanden, skifter fokuset over på læring og mestring av plagene. Pasienter blir vanligvis henvist til smerteklinikk dersom behandlingen ikke lykkes eller man ikke finner en klar årsak til selve smertene. Smerteklinikkene er sammensatt av tverrfaglige team, ofte ledet av en spesialist i anestesiologi, som ofte kan lindre pasientens smerter.
Ettersom pasienter med smerter er en svært sammensatt pasientgruppe både når det gjelder årsaken til og styrken på smertene, er det ikke mulig å gi et særskilt svar på ventetider for denne pasientgruppen. Smertepasienter skal prioriteres etter de samme kriterier som andre pasienter i spesialisthelsetjenesten. De skal prioriteres i henhold til sykdommens alvorlighetsgrad, muligheter til å forbedre tilstanden og om kostnadene står i rimelig forhold til den effekten man kan oppnå.
Ventetiden vil også avhenge av om en pasient blir vurdert som rettighetspasient eller ikke (jf. pasientrettighetsloven § 2-1), og dermed har krav på å få fastsatt en frist for når behandlingen senest skal skje. Alle pasienter har en rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 dager (jf. pasientrettighetsloven § 2-2). Denne vurderingen skal avgjøre om det er nødvendig med helsehjelp og også gi informasjon om når behandlingen skal bli gitt. Sykehuset er ansvarlig for å informere om hvor lang ventetid man må belage seg på. Dersom krav om nødvendig helsehjelp ikke oppfylles kan det klages til Helsetilsynet i fylket eller til Statens helsetilsyn.
Jeg mener likevel det er behov for en ytterligere styrking av det offentlige behandlingstilbudet til smertepasienter og økt kunnskap om smertebehandling, i tråd med de føringer som ble gitt i statsbudsjettet for 2006. For å bedre tilbudet til smertepasienter, har jeg derfor i oppdragsdokumentene for 2007 stilt krav om at de regionale helseforetakene i samarbeid med primærhelsetjenesten skal styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter. Det er videre stilt krav om at det skal legges til rette for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å møte utfordringene på dette området, bl.a. ved smerteklinikkene.
Jeg har tillit til at det fokus som er satt på smertebehandling i årets oppdragsdokument vil bidra til å styrke behandlingstilbudet til denne pasientgruppen.