Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:898 (2006-2007)
Innlevert: 16.04.2007
Sendt: 17.04.2007
Besvart: 24.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Gjennom en rekke avisoppslag i lokalpressen i Akershus er det i det siste blitt avdekket at pasienter må vente i timevis på drosjetransport for å komme til undersøkelser, behandling og rehabilitering. Dette er en uakseptabel situasjon for pasientene, og det er dårlig ressursutnyttelse ved at de ikke kommer til tidsnok avtalt tid f.eks til dialyse, røntgenundersøkelser og fysioterapi.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en forutsigbar og kvalitetsmessig god transport for disse pasientene?

Begrunnelse

Det er en uholdbar situasjon for pasientene at de må vente i timevis på forhåndsbestilt transport, og at drosjen i en del tilfeller ikke kommer i det hele tatt. Det er ulike oppfatninger om hva som er årsaken til problemene, men det er flere som nevner for dårlig organisering og for lite kjentmannskunnskap og at det ikke er stilt strenge nok krav til kvalitet på tjenesten. I tillegg nevnes at det er for dårlig kontroll av om selskapene faktisk levere den kvaliteten på tjenesten de har forpliktet seg til. Andre igjen mener det er for få drosjeløyver.
Uansett er det en situasjon det må ryddes opp i.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Finansieringsansvaret for pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten ble overført til regionale helseforetak fra 1. januar 2004, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell) jf. Innst. O. nr. 9 (2003-2004).

I Helse Øst er helseforetakene Sykehuset Innlandet, Sykehuset Østfold og Ullevål universitetssykehus tillagt ansvaret for gjennomføringen. Dette innebærer at Ullevål har ansvaret for finansiering, forvaltning og drift av syketransport, ledsagertjeneste og oppholdskostnader for de to fylkene Oslo og Akershus.

Pasienttransport til og fra behandling er en rettighet for pasienter med medisinsk behov for transport. Pasientens rettighet er å få dekket billigste reisemåte (pasientrettighetsloven). Pasienttransport med drosje eller egen bil dekkes når det er nødvendig på grunn av pasientens helsetilstand, og må rekvireres av behandler. Pasienttransport skiller seg fra vanlig drosjekjøring til private formål fordi kjørekontoret planlegger og samkjører transport. Planlegging av reiser kan føre til ventetid, i noen tilfeller både før og etter behandling. Ventetiden kan variere, men for kortere turer skal den ikke overskride 45 minutter.

Pasienttransportavdelingen ved Ullevål universitetssykehus har ansvar for nesten 3000 oppdrag daglig (for det meste hverdager). Det tilsvarer 680.000 oppdrag i året (2006). I 2007 er det budsjettert at pasienttransport i Oslo og Akershus vil koste ca. 250 millioner kroner (pasientenes egenandel inkludert). Det har de siste årene vært stor økning i antall transporter, for 2006 var økningen på 8 pst. i Oslo og Akershus. Økningen skaper store utfordringer for alle ledd i kjeden som arbeider med pasienttransport.

Ullevål universitetssykehus har til enhver tid avtaler med flere transportører i hele fylket. På linje med andre offentlige institusjoner er sykehuset underlagt regler om anbud. Det betyr at avtalene om hvem som skal kjøre pasienttransport legges ut til åpen konkurranse. De tre viktigste kriteriene for å vinne et anbud om pasienttransport er kvalitet, organisering av transportoppdragene og pris på tjenesten.

Ullevål universitetssykehus er opptatt av å skape et godt og stabilt marked for pasienttransport. I flere områder i Akershus er det derfor åpnet for parallelle rammeavtaler. Det betyr at flere aktører kan kjøre pasienttransport, men med ulik prioritet.

Helse Øst og Ullevål universitetssykehus overtok ansvaret for pasienttransport i 2004, og sykehuset har opparbeidet en solid kompetanse på pasienttransport og har landets største avdeling innen fagfeltet. Gode avtaler med transportører er likevel ikke nok for å sikre en stabil pasienttransport. Ullevål har derfor flere ganger påpekt at det i enkelte perioder er for få drosjeløyver. Det er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som avgjør hvor mange løyver fylket skal ha. Flere drosjeløyver betyr flere biler på veiene og mer stabil pasienttransport. Sykehuset mener det er positivt at Konkurransetilsynet i brev datert 26. januar 2007 ber fylkeskommunene om å legge til rette for økt konkurranse i drosjenæringen.

Ullevål har i likhet med andre helseforetak valgt å sette inn en helseekspress med helsepersonell ombord. Bussen er spesialbygget for pasienttransport og skal trafikkere strekningen Feiring - Oslo. Helseekspressen har faste avganger og vil gi pasientene større grad av forutsigbarhet. Videre er det skrevet kontrakter med 6 timesprisbiler. Begge tiltak vil igangsettes 7. mai i år. Fra 1. september utvides en samarbeidsavtale med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS om utnyttelse av ledig kapasitet på en bilpark som transporterer annen offentlig spesialtransport, som skolebarnkjøring, TT med mer.

Det er mitt klare syn at det ikke er akseptabelt at pasienter kommer for sent til behandling, og det er Helse Øst ved sitt underliggende helseforetak Ullevål universitetssykehus sitt ansvar å sikre kvalitet i tjenesten. Jeg har fått forsikringer fra Helse Øst om at det arbeides systematisk med å utvikle pasienttransporten, og Ullevål har blant annet jevnlige driftsmøter med sine transportører. Ved etablering av nye kontrakter har sykehuset fokus på kvalitet og leveringsdyktighet. Ullevål universitetssykehus på sin side beklager at enkelte pasienter har opplevd et for dårlig transporttilbud, men at en nå forventer en snarlig forbedring etter at de omtalte tiltakene er igangsatt.