Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:907 (2006-2007)
Innlevert: 17.04.2007
Sendt: 18.04.2007
Besvart: 24.04.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Gjennom DNA-analyser som ble samlet inn i fjor sommer, er det påvist minimum 32 bjørner i Nord-Trøndelag. Av disse er 17 påvist i Lierne kommune. Tallene bekreftes av viltseksjonen ved Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim. På bakgrunn av disse opplysningen har flere stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene, tatt til orde for at bestandsmålene må vurderes på nytt, jf. Trønder-Avisa den 11.04. då.
Vil statsråden vurdere bestandsmålene for bjørn på nytt, og vil det bli åpnet for mer fleksible jaktmetoder?

Begrunnelse

Ifølge tall fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), var det i fjor registrert 71 bjørner her i landet. Av disse er 32 påvist i Nord-Trøndelag, hvorav 17 er påvist i Lierne kommune. Tallene ble lagt fram på en pressekonferanse denne måned, hvor det bekreftes at bjørnebestanden åpenbart har økt her i landet de siste årene.
Tall for i fjor fra Nord-Trøndelag viser at 10 pst av dyrene det ble gitt fellingstillatelse på, ble tatt ut. Dette gjør naturlig nok situasjonen for utmarksnæringen svært uholdbar. For at man skal kunne ta ut skadedyrene på en raskere og mer effektiv måte vil det være av stor betydning at det åpnes for mer fleksible jaktmetoder.
På bakgrunn av tallene fra DN har flere politikere fra regjeringspartiene uttalt seg i media. Det vises i den forbindelse til Trønder-Avisa av den 11. april. då., hvor SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, uttaler:

" - tallene gir grunnlag for å vurdere bestandsmålene på nytt."

Torny Pedersen (AP) uttaler følgende i samme avis:

"- Vi får en opphoping av rovdyr på enkelte steder, som med bjørn i Nord-Trøndelag og jerv i Nordland. I den vanskeligste perioden må man kunne ta ut noen dyr selv om man nasjonalt ikke har nådd bestandsmålene. "

Ola Borten Moe uttaler følgende i samme avis:

" Tallene er dramatisk, og at man må skyte mange flere unge hanner." Borten Moe viser videre til mål om 15 ynglinger av bjørn årlig, og at det i dag er mellom tre og seks ynglinger i året. For å oppnå målet må man dermed ha mellom 200 og 300 individer, ifølge Borten Moes regnestykke.


Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Stortinget har fastsatt nasjonale bestandsmål for bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. Målene er fastsatt som antall årlige ynglinger for de fire store rovdyrene, samt som antall hekkende par for kongeørn. Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er 15 årlige ynglinger. Dette ligger fast.
DNA-analyser av bjørneekskrementer er bare én måte å overvåke bjørnebestanden på. Parallelt foregår det registreringer og kvalitetssikring av alle meldinger om binne med unger. Det er dette som danner grunnlaget for de registrerte ynglingene. Jeg vil presisere at det fortsatt er antall ynglinger som avgjør om bestandsmålet er nådd eller ikke. Fortsatt ligger vi under bestandsmålet for bjørn på landsbasis.
Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å åpne for lisensfelling av bjørn, selv om bestandsmålet for den enkelte region ikke er nådd. Det ble i fjor høst åpnet for lisensfelling i region 6 (Midt-Norge) og region 8 (Troms og Finnmark). Resultatene fra overvåkingen ved hjelp av DNA-analyser vil blant annet ligge til grunn for vurderinger omkring eventuell lisensfelling av bjørn kommende høst. Lisensfelling, som gjennomføres av ordinære jegere, skal være hovedvirkemiddelet for uttak av bjørn framover.
Jeg har i tillegg styrket Statens naturoppsyn (SNO) med 2 millioner kroner for blant annet å kunne øke bistanden til lokale fellingslag ved skadefellingstillatelser i beitesesongen.