Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:912 (2006-2007)
Innlevert: 18.04.2007
Sendt: 18.04.2007
Besvart: 25.04.2007 av justisminister Knut Storberget

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gang for å beskytte og gi minoritetskvinner som offentlig står frem og kjemper for sin ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter, en trygg hverdag?

Begrunnelse

For å sikre ytringsfriheten i det norske samfunnet må ethvert enkeltindivid i samfunnet ha rett til å ytre seg og si sin mening i offentligheten uten frykt for å bli straffet for det i form av vold, voldtekt eller trusler. I mange tilfeller har det vist seg at minoritetskvinner i denne sammenheng er en meget sårbar gruppe. De tvinges ofte til taushet av sine egne, men også fordi det norske samfunnet i dag ikke er i stand til å gi dem den beskyttelsen de har behov for. Kampen mot urettferdighet og undertrykking krever ikke bare en innsats fra minoritetskvinnene, men fra hele det norske samfunnet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg viser til svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på samme spørsmål (spørsmål nr. 911). Jeg vil innledningsvis understreke at det som Kadra Yusuf har blitt utsatt for er helt uakseptabelt. Det er viktig at det får konsekvenser for de som står bak ugjerningen.
Politiet har ansvar for å beskytte alle som utsettes for vold, overgrep eller trusler. Politiloven § 2, nr. 1 fastslår at politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne om alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Dette arbeidet er høyt prioritert av politiet. Alle har lik rett til beskyttelse, uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell legning m.m. Med dette som bakgrunn vil politiet gjennom sitt daglige operative virke søke å beskytte også de minoritetskvinner som står fram offentlig og kjemper for sin ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter.
Når politiet mottar en voldsanmeldelse, vil de gjennom etterforskning forsøke å avdekke de faktiske forhold. Politiet skal også utarbeide en trusselvurdering i de sakene dette er relevant, slik at offerets sikkerhet kan ivaretas gjennom adekvate tiltak. Politiet disponerer i dag flere virkemidler for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler. Voldsalarmer, sperret adresse, besøksforbud og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktive personopplysninger, er blant disse. Videre har politiet opprettet en ordning med egne familievoldskoordinatorer i hvert av landets 27 politidistrikt. Koordinatoren sørger for at offeret og de pårørende møtes med forståelse og innsikt fra politiet, og er forutsatt å ha oppdatert kunnskap om de virkemidler politiet har til rådighet for å beskytte volds- og trusselutsatte.
Regjeringen har besluttet at innsatsen for å bekjempe hatkriminalitet skal prioriteres. Vold som retter seg mot personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet i større grupper. Justisdepartementet arbeider med å bedre registreringen av denne volden, samt bidra til at politiet møter de utsatte med nødvendig forståelse og innsikt.
Det er viktig i et forebyggende perspektiv at politiet kan oppklare og iretteføre saker hvor vold har vært et element. Dette vil kunne virke avskrekkende, slik at potensielle voldsutøvere i større grad avstår fra slike ugjerninger.