Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:913 (2006-2007)
Innlevert: 18.04.2007
Sendt: 18.04.2007
Besvart: 24.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I Aust-Agder har elever i videregående skole gjennomsnittlig 63 sekunder pr. uke til helsesøster. Lignende eksempler på skremmende tall finner en i andre fylker. Statsråden har tidligere uttalt sin støtte til skolehelsetjenesten, noe som gleder meg. Men det må et sterkere press til for at skolehelsetjenesten skal kunne bli det lavterskeltilbudet det er ment å være.
Vil statsråden vurdere å foreslå at ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene flyttes til fylkeskommunene/de nye regionene?

Begrunnelse

Det kommersielle presset rettet mot ungdom er økende. Det gjelder mote, slanking eller jaget etter det perfekte som blir fremmet i media. Samtidig ser vi at ungdom ønsker samtalepartnere utenfor sitt nettverk som ikke er psykologer. KrF tror skolehelsetjenesten bør være denne samtalepartneren, og ønsker at hver elev skal få mer tid til å kunne benytte seg av tilbudet.
Antallet behandlet i ungdomspsykiatrien er økende. I fjor økte ventelistene fra 87 til 88 dager. På tross av opptrappingsplanen i psykiatrien. Det er positivt at vi oppdager lidelsene og at ungdom blir behandlet. Men det er på tide at vi setter et mye større fokus på forebygging. I dag er ikke skolehelsetjenesten det lavterskeltilbudet det bør være. Det skal ikke være slik at en må avtale time 14 dager frem i tid for å få en samtale med helsesøster. Målet må være at det alltid er mulighet for samtale med helsesøster. Da slipper vi at det blir en høy terskel for å oppsøke tjenesten.
For å få til en satsing kan man alltids bevilge mer penger til kommunene og håpe at det gir resultater. Jeg tror imidlertid det trengs en mer målrettet satsing enn som så. I dag er det kommunene som har ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Og kvaliteten blir derfor varierende med store geografiske forskjeller. Jeg oppfatter at tjenesten i dag faller mellom to stoler, og at ingen tar tilstrekkelig ansvar.
Jeg tror det er viktig å bygge opp et godt faglig miljø på regionalt nivå. Samtidig må det bevilges et betydelig større beløp til denne satsingen. Ved å gi fylkeskommunen/de nye regionene ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene kan man skape et bedre fagmiljø og legge til rette for et bedre tilbud.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Skolehelsetjenesten er en del av kommunens oppgaver etter lov av 19. november 1982 om helsetjenester i kommunene og i forskrift av 3. april 2003 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og er et tilbud til barn og unge 0-20 år og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tilbudet til barn og ungdom omfatter helseundersøkelser, vaksinering, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og forebyggende psykososialt arbeid. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har særlig oppmerksomhet rettet mot barn og ungdom med spesielle behov og sårbare og utsatte grupper. Sentrale temaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomheten er blant annet barseltid, amming, kosthold, tannhelse, bevegelsesutvikling, språkutvikling, fysisk aktivitet, tobakks- og rusforebygging, ulykkesforebygging, smittevern, seksualitet og prevensjon.
Det er kommunens ansvar å organisere helsestasjonsvirksomhet og helsetjeneste i skoler. Helsestasjon for ungdom kan ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten, og gir tilbud til elevene ofte etter skoletid. Ca. 350 helsestasjoner har slike ungdomstilbud som i stor grad når ut til elever fra videregående skoler.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslått styrket som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. Det er et mål i opptrappingsplanen at denne tjenesten skal øke med 800 årsverk i planperioden. Ved utgangen av 2005 var økningen på 449 årsverk. Erfaring viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og slutter tilnærmet 100 prosent opp om denne. Tilbudet er universelt og når ut til barn og ungdom i alle befolkningsgrupper uavhengig av sosial situasjon. Tjenesten er derfor et viktig verktøy for sosial utjevning, og kan bidra til å forebygge sosial ulikhet i helse. Tjenestens største utfordring er av kapasitets- og kompetansemessig karakter, som for eksempel å møte nye og større behov for forebyggende psykososialt arbeid og helsespørsmål knyttet til familier med innvandringsbakgrunn.
Regjeringen har derfor tatt til orde for i stortingsmelding nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller å videreutvikle og styrke skolehelsetjenesten. Det er også behov for tettere samarbeid med andre kommunale tjenester, med fylkeskommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Målet er en tjeneste som fanger opp barn og unge med problemer så tidlig som mulig, og gir dem det tilbudet de trenger ved å henvise videre. I den kommunale virksomheten har skolehelsetjenesten fulgt barna fra førskolealder på helsestasjon og har et helhetlig overblikk over utfordringer som kan oppstå og kan møtes med ulike tiltak i samarbeid med andre aktører. Derfor anser jeg det som en fordel at skolehelsetjenesten fortsatt er en kommunal tjeneste som ikke splittes opp på ulike forvaltningsnivåer.