Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:921 (2006-2007)
Innlevert: 18.04.2007
Sendt: 19.04.2007
Besvart: 27.04.2007 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Har kommuner som finner egnede bo- og omsorgstiltak for mindreårige utsatt for menneskehandel rett til statsrefusjon, også når tiltaket ligger utenfor bostedskommunen?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med at en kommune er gitt avslag på statsrefusjon for kostnader knyttet til plassering i et barnevernstiltak, for en mindreårig utsatt for menneskehandel. Begrunnelsen er at tiltaket ligger i annen kommune enn bostedskommunen. Det henvises til Rundskriv Q-11/2006 B fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Dette kan synes som en meget urimelig tolkning av rundskrivets ordlyd og vi ber derfor statsråden redegjøre for departementets tolkning.
I dag har vi 431 kommuner i dette landet, og det er helt utenkelig at hver kommune skal kunne gi et tilpasset tilbud til alle de barn og unge som har meget ulike behov for tiltak i regi av barnevernet. Bestemmelser som begrenser den lokale handlefrihet til å finne egnet tilbud på tvers av kommunegrensene gjør det meget vanskelig å prioritere oppgavene i kommunen. Hvis kommunen pålegges å selv etablere egnet tilbud for å få refusjon, er det stor sannsynlighet for at dette vil koste mer enn å benytte etablerte tiltak. Det er også et urimelig krav å pålegge hver kommune å sikre faglig høy kvalitet og spisskompetanse når vi som her snakker om grupper med helt spesielle utfordringer. Vi finner det høyst betenkelig at staten (BUFetat) nekter refusjon til kommuner og heller pålegger dem å etablere egne tiltak for så å gi refusjon uten å se på de faglige og økonomiske konsekvenser. Alt dette fordi man tolker rundskrivet fra departementet på en slik begrensende måte.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Representanten har ikke opplyst hvilken kommune dette dreier seg om. Dermed har jeg ikke hatt mulighet til å undersøke saken. Svaret er derfor utformet helt generelt.
Kommuner som etablerer bo- og omsorgstiltak for bl.a. barn utsatt for menneskehandel, vil få dekket sine utgifter til tiltak gjennom ordningen med statsrefusjon for kommunenes utgifter til barnevernstiltak. Kommunene har i 2007 i slike saker en egenandel på 12 630 kr pr. måned pr. barn. Det vil kunne oppstå situasjoner hvor en kommune ikke selv har egnede tiltak for en enslig mindreårig som oppholder seg i kommunen (for eksempel i et asylmottak). Det kan da være hensiktsmessig å plassere den enslige mindreårige i et egnet kommunalt tiltak i en annen kommune hvis statlige barnevernsmyndigheter ikke kan tilby egnet tilbud. Det er i slike saker fullt mulig å søke om statsrefusjon. Det vil for øvrig være den kommunen som bærer utgiftene i forbindelse med barneverntiltaket som vil få refundert sine utgifter.
Kommuner som tar hånd om barn hvor det er mistanke om menneskehandel, kan også få dekket sine utgifter gjennom særskilt tilskudd til kommunene (som bl.a. skal gå til å dekke økte administrative utgifter i forbindelse med slike saker). Ordningen er nærmere beskrevet i rundskriv fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet/IMDi 02/07.