Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:935 (2006-2007)
Innlevert: 19.04.2007
Sendt: 20.04.2007
Besvart: 27.04.2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Vedlikeholdssituasjonen i kommunal sektor er ikke tilfredsstillende. Det foreligger et betydelig vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og annen infrastruktur. I tillegg er nivået på det årlige vedlikeholdet for lavt. Det bør utarbeides veiledende normer, som staten og kommunene i fellesskap kan stå bak, og som kan bidra til at kommunal sektor kan starte innhentingen av det store etterslepet.
Hva vil statsråden gjøre for å heve nivået på vedlikehold i kommunal sektor?

Begrunnelse

Det bør være en felles forståelse mellom staten og kommunalsektoren at nivået på det løpende vedlikeholdt er for lavt. Eiendomsforvaltningsutvalget anslo at størrelsen på det årlige løpende vedlikeholdet burde være i størrelsesorden 900 til 1 500 mill. kr høyere enn i dag. Det lave nivået på det løpende vedlikeholdet har over tid ført til et akkumulert vedlikeholdsetterslep. Utvalget anslo videre et samlet etterslep i minimum 40 mrd. kr. Det bør være en sentral målsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes, samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår.
Nasjonaløkonomisk vil det være gunstig å særlig legge vedlikehold av bygninger og anlegg til perioder med svakere konjunkturutvikling. Dette er på den annen side erfaringsmessig perioder der kommunenes skatteinntekter svikter, og der mange kommuner vil ha behov for å stramme inn på utgiftene. Det betyr at kommunene i gode tider bør stimuleres til å legge opp midler som kan utløses til vedlikehold i perioder med større ledighet innenfor bygg- og anleggsvirksomheten. Dette er også en grunn til at man bør tenke seg en gradvis opptrapping av vedlikeholdsinnsatsen fram til 2009, et år hvor den økonomiske veksten i Norge i utgangspunktet anslås til å ligge under trendveksten.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Det er en felles forståelse mellom staten og kommunesektoren at nivået på det løpende kommunale vedlikeholdet er for lavt. For lavt nivå på det årlige vedlikeholdet fører til et dårligere tilbud til brukerne enn det som hadde vært tilfellet med forsvarlig nivå på vedlikeholdet. Videre innebærer det at kommunene utsetter utgifter som vil påløpe. En undersøkelse som er gjort av Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) på vegne av departementet i fjor, viser at for lavt nivå på det årlige vedlikeholdet medfører høyere utgifter over tid enn det som hadde vært nødvendig med normalt vedlikehold. For lavt vedlikehold medfører derfor både et dårligere tilbud til brukerne og høyere utgifter for kommunene.

Vedlikehold er en del av kommunesektorens oppgaver på linje med andre løpende oppgaver. Satsing på ordinært vedlikehold prioriteres sannsynligvis lavere enn mer kortsiktige og mer synlige tiltak i de kommunale budsjettene. I tillegg har det vært lite fokus på vedlikehold både på lokalt og sentralt plan. Det at en mangler systemer for planmessig vedlikehold og ikke har nøkkeltall, fører til at kunnskapen om eiendomsforvaltningen blant ansatte og folkevalgte i kommunene er for lav. Dette fører igjen til at ressursene ikke blir prioritert optimalt eller utnyttet effektivt nok.

Etterslepet har blant annet oppstått på grunn av den svake økonomiske stillingen til kommunesektoren de siste årene. Dette har Regjeringen gjort noe med. Kommunesektoren har fra 2005 til 2007 hatt en reell inntektsvekst på 12,9 mrd. kr. I forhold til forutsetningene i RNB 2006 fikk kommunesektoren fordelen av en merskattevekst i 2006 på om lag 6 mrd. kr. En sterk finansiell stilling er utgangspunktet for å øke nivået på vedlikeholdet. I tillegg har Regjeringen økt investeringsrammen for opprusting av skolebygg med 2 mrd. kr i 2007. Ordningen innebærer at staten dekker renteutgifter for investeringer i skolebygg innenfor lånerammen.

Mange kommuner har prioritert å vedlikeholde sine bygninger, mens andre kommuner har akkumulert et vedlikeholdsetterslep. Det er store variasjoner i landet. Jeg tror at kommunene selv er de som er best i stand til å prioritere vedlikehold opp mot andre tjenester. Derfor er det viktig å øke det finansielle og lokaldemokratiske handlingsrommet for kommunene. I tillegg kan staten bidra med å utvikle og tilrettelegge for tilfredsstillende systemer som kan bidra til økt fokus på eiendomsforvaltning i kommunesektoren. Dette handler i første rekke om å bedre informasjonsgrunnlaget og formidle prinsipper for god eiendomsforvaltning, slik at beslutningstakere i kommunesektoren blir bedre i stand til å prioritere og utnytte ressursene riktigere. I første rekke kan det gjøres gjennom den informasjonen som innhentes og publiseres gjennom KOSTRA. Departementet har satt ned en arbeidsgruppe, hvor kommunesektoren er sterkt representert, som blant annet skal komme med forslag til bedre informasjon og nøkkeltall om eiendomsforvaltning. Det tas sikte på å innføre dette fra 2008.

Eiendomsforvaltningsutvalget fremmet blant annet forslag om tiltak til styrket kurstilbud og etterutdanning. Regjeringen støtter dette økonomisk og Statens bygningstekniske etat gjennomfører nå en satsing på kompetanseoppbygging for bedre eiendomsforvaltning i kommunene gjennom Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning (KoBE). Satsingen har to primære målgrupper med noe ulike behov, beslutningstakere og eiendomsforvaltere. Arbeidet tuftes på kommunenes behov. Det skal gjennomføres ved å støtte opp under eksisterende fagmiljøer. Økt samhandling mellom aktører som kan bidra til optimalisering av kommunal eiendomsforvaltning står sentralt. Erfaring fra oppstartsåret av KoBE var at prosjektet i seg selv medvirker til bedre samhandling og bedre resultat av tiltak fra de tradisjonelle aktørene innen området.

Bedre informasjon og gode nøkkeltall for eiendomsforvaltning på kommunenivå vil sammen med en styrket finansiell situasjon bidra til en bedre eiendomsforvaltning i kommunene.