Svar
Kristin Halvorsen: I starten var folketrygden tenkt finansiert gjennom trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften. Det er derfor en historisk, og fortsatt en formell, kobling mellom trygdeavgiften og folketrygden. Dette forklarer til dels at pensjonsinntekter, som ikke er pensjonsgivende, har en lav trygdeavgiftssats, mens yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekter) har høyere satser. Folketrygdens utgifter er imidlertid i dag langt høyere enn inntektene fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften, og folketrygden finansieres i sin helhet over statsbudsjettet. Sammenhengen mellom størrelsen på trygdeavgiften og de rettighetene ulike inntekter gir, er videre svak. Dette taler for å se trygdeavgiften som en del av det generelle skattesystemet. Lav trygdeavgift på pensjonsinntekter er én av flere skattefordeler for slike inntekter.
Etter folketrygdloven § 19-1 er formålet med alderspensjon å sikre inntekt til personer som har fylt 67 år. Alderspensjonister kan fortsette i arbeid etter at de har tatt ut alderspensjon. For en pensjonist som er fylt 67 år, men ikke 70 år, vil alderspensjonen bare bli redusert dersom arbeidsinntekten overstiger 2 G, jf. folketrygdloven § 19-4 annet ledd jf. § 19-6. Hvis arbeidsinntekten overstiger 2 G, vil alderspensjonen bli redusert med 40 pst. av inntekten over 2 G. Har pensjonisten fylt 70 år, påvirkes ikke pensjonen av eventuell arbeidsinntekt. Etter folketrygdloven § 3-5 tredje ledd opptjenes pensjonspoeng også for de årene man fyller 67, 68 og 69 år. Selv om rettigheter som opptjenes etter fylte 66 år ikke regnes med før vedkommende fyller 70 år, jf. folketrygdloven § 19-6 første ledd, bør det betales trygdeavgift for rettighetene som opptjenes i denne perioden.
Etter folketrygdloven § 8-1 skal sykepenger gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Til personer som mottar hel alderspensjon, ytes det ikke sykepenger. En person som mottar gradert alderspensjon, kan få sykepenger i inntil 90 dager basert på den arbeidsinntekt vedkommende har, jf. folketrygdloven § 8-51. For eldre arbeidstakere som har rett til alderspensjon, kan alderspensjonen ses på som den primære trygdeytelsen. Blir man langvarig syk, skal man over på hel alderspensjon, ikke fortsatte sykepenger eller eventuelle andre stønader.
Skattereglene for pensjonister er for tiden under vurdering i departementet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, heter det: "Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen, særfradraget for alder og uførhet og minstefradraget. I denne vurderingen vil det legges vekt på at skattereglene skal støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen, og på fordelingshensyn."
Provenytapet av å innføre lav trygdeavgift på 3 pst. for alle inntekter for alle personer over 67 år, er blitt beregnet til knapt 180 mill. kr påløpt og om lag 140 mill. kr bokført for 2007.
Provenytapet er beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget i LOTTE bygger på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for et utvalg skattytere i 2004. Datagrunnlaget er framskrevet til 2007. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatter alle skattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessig framskrevet. Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene, herunder endringer i arbeidstilbudet.