Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:938 (2006-2007)
Innlevert: 19.04.2007
Sendt: 20.04.2007
Besvart: 27.04.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hva er begrunnelsen for at særfradrag for alder og uførhet deles mellom gifte og samboende pensjonister?

Begrunnelse

Særfradraget for alder og uførhet er på 18 368 kr pr. år. Dette er hjemlet i skatteloven § 6-81 (1) bokstav a, og fradragseffekten med 28 pst. utgjør 5 143 kr. Det er ingen stordriftsfordeler ved å bo sammen når man er avhengig av forskjellige medisiner. Reglene er også slik at en uføretrygdet mister sitt særfradrag når ektefellen/samboeren blir pensjonist, selv om behovet for medisiner overhodet ikke blir mindre.
Det ønskes videre opplyst den årlige provenyvirkningen av å gi alle pensjonister fullt særfradrag for alder og uførhet, samt opplyst hvor mange personer dette gjelder.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Særfradraget for alder og uførhet er i 2007 19 368 (ikke 18 368) kr, og skattefordelen av dette er 5 423 kr. Sammen med skattebegrensningsregelen og lav trygdeavgiftssats på pensjonsinntekt, bidrar særfradraget til at pensjonsinntekter skattlegges langt lempeligere enn lønnsinntekt. Denne forskjellen i beskatning er større i Norge enn i for eksempel Sverige og Danmark.
Etter dagens regler har ektepar, meldepliktige samboere og registrerte partnere ett særfradrag for alder på deling dersom begge mottar alderspensjon. Ektepar/samboerpar som består av én alderspensjonist og én uførepensjonist, mottar i prinsippet også ett særfradrag på deling, men særfradraget gis i sin helhet til den av partene som er alderspensjonist. Derfor kan det se ut som om den uføretrygdede mister særfradraget når ektefellen/samboeren blir pensjonist, men disse parene får samlet sett det samme som andre pensjonistpar.
Det er visse stordriftsfordeler knyttet til å være gift eller samboer. Enslige må dekke alle utgifter alene, selv om mange utgifter ikke nødvendigvis er halvparten så store for enslige, slik som utgifter til bolig, strøm og telefon. At mange pensjonister har store utgifter til medisiner, endrer ikke på dette. Utgifter til medisiner dekkes for øvrig delvis over ulike velferdsordninger, slik som blåreseptordningen og ordningen med bidrag for medisiner skrevet ut på hvit resept, hjemlet i folketrygdloven § 5-22. Egenandeler for medisiner på blå resept omfattes dessuten av egenandelstak I. Minstepensjonister er videre fritatt for å betale egenandeler under blåreseptordningen. Personer med usedvanlig store kostnader i forbindelse med sykdom eller svakhet kan også kreve særfradrag etter skatteloven § 6-83.
Skattereglene for pensjonister er for øvrig under vurdering i departementet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, heter det: "Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen, særfradraget for alder og uførhet og minstefradraget. I denne vurderingen vil det legges vekt på at skattereglene skal støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen, og på fordelingshensyn."
Når det gjelder hvor mange som vil berøres av en eventuell dobling av særfradraget for gifte og samboende pensjonister, har vi kun tall for hvor mange gifte personer dette gjelder. Om lag 223 000 gifte personer vil få lavere skatt med en slik endring, sammenliknet med skattereglene for 2007. Pensjonister som skattlegges etter skattebegrensningsregelen, vil ikke få glede av endringen.
Provenytapet av endringen kan på svært usikkert grunnlag anslås til om lag 500 mill. kr for 2007. I provenyanslaget er andelen meldepliktige samboere blant pensjonister anslått skjønnsmessig. Det har videre ikke vært mulig å ta hensyn til at mange pensjonister kun har særfradrag for alder og uførhet deler av året. Enkelte kan også ha pensjonsgivende inntekt slik at pensjonsutbetalingene og dermed særfradraget avkortes.
Provenyvirkningen er anslått på bakgrunn av beregninger utført med Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget i LOTTE bygger på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for et utvalg skattytere i 2004. Datagrunnlaget er framskrevet til 2008. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatter alle skattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessig framskrevet.