Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:940 (2006-2007)
Innlevert: 20.04.2007
Sendt: 23.04.2007
Besvart: 27.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I en interpellasjonsdebatt om telemedisin før påske viste jeg til et forskningsprosjekt mellom Sonjatun og UNN som står i fare pga. manglende finansiering fordi takstsystemet ikke er tilpasset en situasjon der pasienten ikke fysisk befinner seg i samme rom som legen. SHdir har uttalt at studien er interessant både med hensyn til faglighet, pasienttilfredshet, samhandling og kostnadseffektivitet.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at dette forskningsprosjektet kan gjennomføres som planlagt?

Begrunnelse

UNN ønsker å starte opp en studie sammen med Sonjatun (distriktsmedisinsk senter) hvor en vil se på om desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger gir et likeverdig eller bedre helsetilbud til pasienter i fire kommuner i Nord-Troms. En ønsker å studere den faglige kvaliteten på pasienttilbudet, pasienttilfredshet og kostnadseffektivitet ved de to ulike behandlingsmetodene.
Konsultasjonen vil foregå ved at spesialisten er på UNN og kommuniserer med pasienten via telemedisinsk løsning (skjerm og kamera), røntgenbilder sees på og vurderes av spesialisten. På Sonjatun er det kun én eller to sykepleiere, primært ikke annen lege. De foretar regipsing/skifte på sår eller tilpasser ortoser hvis det er nødvendig, spesialist kontrollerer visuelt og ved konferering med pasient. Spesialisten ved UNN har det faglige ansvaret.
Det er aktuelt å inkludere 200-250 pasienter ved Sonjatun årlig. Studien er frivillig for pasienten. Registrering av pasient og epikrise utføres ved UNN.
UNN opplyser at slik systemet er i dag, kan en kun bruke telemedisinsk takst O01b. En har ikke anledning til å kreve egenandel av pasient, ei heller tilleggstakster. UNN ber om at det gis tillatelse for bruk av tilleggstakstene B30a gipsing, B30b skifte av gips eller B30h for ikke å tape inntekter ved en slik desentral løsning. Slik regelverket er i dag er det kun øre-nese- hals og hudfaget som har egne takster innen telemedisin.
Sosial - og helsedirektoratet opplyser at de ikke har frie tilskuddmidler til en slik studie, men uttaler at selve studien er interessant både med hensyn til faglighet, pasienttilfredshet, samhandling og kostnadseffektivitet.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil først og fremst formidle at jeg synes den telemedisinske studien mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Sonjatun er interessant. Jeg registrerer at den gjeldende finansieringsordning for poliklinisk undersøkelse/behandling oppfattes å forhindre oppstarten av studien.

Telemedisin kan defineres som undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert.

Telemedisin fordrer at det eksisterer et lokalt alternativ til sykehuset hvor pasienten kan undersøkes eller behandles. Dette kan f.eks. være hos fastlegen eller et distriktsmedisinsk senter (DMS), slik tilfellet er med Sonjatun. Andre løsninger er også mulige.

Dersom pasienten hadde blitt undersøkt/behandlet ved sykehuset, ville dette med dagens regelverk "utløst" en særskilt takstfinansiering. I tillegg ville det også kunne avkreves egenandel fra pasienten. Eventuelle reisekostnader måtte dekkes av det regionale helseforetaket. Ved at pasienten behandles på sykehus er det altså en inntektsside i form av takster og egenandel, men også en kostnadsside i form av reisekostnader.

Dersom pasienten mottar undersøkelse/behandling utenfor sykehuset, kombinert med anvendelsen av en telemedisinsk løsning, er inntekts- og kostnadsbildet annerledes enn ved den ordinære sykehusbehandlingen. Hovedreglen i gjeldende takstregelverk, som forholder seg til Stortingets vedtak gjennom Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007), er tuftet på at behandlingen skal skje på sykehus. Det eksisterer enkelte unntak fra denne hovedreglen, men disse kommer ikke til anvendelse i denne aktuelle saken. Sonjatun vil ikke ha mulighet til å kreve takster og egenandeler som ellers ville bli krevd på sykehus, men UNN kan kreve takst for sin del av prosedyren. Til sammen vil imidlertid inntekten bli lavere enn dersom hele behandlingen ble utført på sykehus.

Telemedisin innebærer kortere reiseavstander. Fra 2004 ble finansieringsansvaret for syketransport overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Samlet finansieringsansvar for både behandling og syketransport oppmuntrer til desentraliserte tjenestetilbud, herunder bruk av telemedisinske løsninger. Økt bruk av telemedisin innebærer reduserte kostnader for det regionale helseforetaket. Jeg vil anbefale at dette tas med i den videre vurderingen av finansieringen av telemedisinske løsninger.

Systemet med aktivitetsbasert finansiering gjennomgås nå med sikte på å bedre utgiftskontrollen, unngå uheldige vridninger og sikre bedre pasientforløp både internt i spesialisthelsetjenesten og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Jeg vil orientere Stortinget om denne gjennomgangen i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008).