Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:941 (2006-2007)
Innlevert: 20.04.2007
Sendt: 23.04.2007
Besvart: 30.04.2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Torsdag 15. mars ble det offentliggjort en rapport fra et tverrdepartementalt utvalg med tittelen "Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv". Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan redusere faren for rolleblanding i kommunal sektor, særlig på områder hvor kommunale virksomheter konkurrerer med private virksomheter.
Hva er Regjeringens vurdering av de anbefalinger som blir gitt, hvordan vil rapporten bli fulgt opp, og når vil Stortinget få konkrete lovendringer til behandling?

Begrunnelse

Rapporten kommer som et resultat av en arbeidsgruppe med byråkrater fra flere departementer samt representanter fra KS og et bredere Forum for etikk som ble nedsatt i 2006. Rapporten gir en gjennomgang av juridiske forhold knyttet til forvaltning, ulike selskapsformer og habilitetsregler i kommunene, samt problemstillinger rundt kryssubsidiering.
Rapporten peker på en rekke tiltak som kan iverksettes for å skape ryddigere forhold mellom kommunal virksomhet og privat virksomhet. Tiltak foreslås på områder som egenkontroll i kommunene, habilitet og valgbarhet, godtgjørelse, åpenhet og gjennomsiktlighet og konkurranse.
Mange bedrifter oppfatter konkurranseflaten mot kommunale bedrifter som problematisk som følge av rolleblanding og mangel på gjennomsiktlighet. Det er problemer med manglende tillit til de prosesser kommunene iverksetter f.eks. i forbindelse med anbud hvor private bedrifter skal konkurrere med kommunale bedrifter. Dette er særlig aktuelt på avfallsområdet og det har vært en rekke oppslag i media om dette, blant annet i Dagens Næringsliv høsten 2006.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Jeg nedsatte i august 2006 en arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet samt KS, for å kartlegge statlig regelverk som har betydning for etiske forhold i kommunene. Jeg er godt fornøyd med det arbeidet som er gjort av arbeidsgruppen.
Gjennom hensiktsmessig regelverk kan staten legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet. Det er et ansvar for regjering og storting å påse at regelverket inneholder nødvendige og hensiktsmessige reguleringer i forhold til forvaltningsetiske dimensjoner. Et hensiktsmessig regelverk kan bidra til at enkeltpersoner og organisasjoner lettere finner fram til hvor de etiske grensene går i visse situasjoner. Regler som sikrer kontroll, revisjon, åpenhet og rolleklarhet kan bidra til å øke oppdagelsesrisikoen ved misligheter. Det er imidlertid viktig å understreke at nasjonalt regelverk aldri i seg selv kan bli et tilstrekkelig virkemiddel i forhold til etisk atferd. De mest sentrale aktørene i arbeidet mot misligheter og uetiske forhold i kommunene er kommunene selv. Jeg er derfor glad for at KS har gjort etikk til et av sine hovedsatsingsområder og jobber målrettet og bredt med tiltak som kan bidra til å høyne den etiske bevisstheten og standarden i kommunesektoren.
Jeg har ikke tatt endelig stilling til hvilke av anbefalingene fra arbeidsgruppen jeg vil følge opp, men alle forslagene er relevante og interessante. Departementet arbeider med å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger nærmere, og jeg tar sikte på å sende ut et høringsnotat til høsten. Foreløpig tar jeg sikte på at en eventuell proposisjon kan sendes til Stortinget før våren 2008.
Når det gjelder regelverket omkring konkurranse mellom kommunene og private aktører, redegjorde arbeidsgruppen for dette i et eget kapittel om konkurranseregelverket, regelverket om offentlig støtte, selvkost og habilitet ved offentlige anskaffelser. Jeg merker meg at arbeidsgruppen mener at dagens regelverk i stor utstrekning er tilfredsstillende.
Dersom det offentlige driver både skjermet og konkurranseutsatt virksomhet, er det en risiko for at den konkurranseutsatte virksomheten får økonomiske fordeler fra den skjermede virksomheten. Slik kryssubsidiering er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalens regler offentlig støtte. Det offentlige må treffe egnede tiltak for å hindre at kryssubsidiering i strid med EØS-avtalen forekommer. Jeg har fått opplyst at Fornyings- og administrasjonsdepartementet jobber med å ferdigstille en ny veileder for regelverket om offentlig støtte. Denne veilederen vil ha et eget kapittel om kryssubsidiering. Veilederen vil kort beskrive problemet med kryssubsidiering og skissere tiltak for å hindre kryssubsidiering. Veilederen skal være ferdig august/september 2007.