Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:952 (2006-2007)
Innlevert: 23.04.2007
Sendt: 24.04.2007
Besvart: 03.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): I Aftenbladet den 20. april kunne man lese om en 19 år gammel Madla-gutt som har kreft. Gutten har, ifølge avisen, fått mangelfull oppfølging fra trygdekontoret. Han har ikke fått refundert utgifter til medisiner, fysioterapi eller nødvendig kosttilskudd. Han sier til avisen at han er blitt meget dårlig behandlet av Hundvåg og Storhaug trygdekontor. På sosialkontoret ble han ledd av. Foreldrene har hjulpet ham med 200 000 kr.
Mener statsråden at NAV skal være et servicekontor, og at mannen har fått den oppfølging han har krav på?

Begrunnelse

Det er forferdelig å lese at et så ungt menneske må slite med livstruende sykdom. Man skulle forvente at alt ble gjort både fra samfunnets og hans nærmestes side for å hjelpe ham. Guttens foreldre ser ut til å ha tatt hele byrden, og han er heldig som har foreldre som er i stand til å hjelpe ham med store pengebeløp. Ikke mange ville hatt denne muligheten. På den måten har han fått hjelp til å kjøpe livsnødvendige medisiner, kosttilskudd og fysioterapitjenester. Det ser ut til at Madla-gutten er på bedringens vei på grunn av den hjelpen han har fått. Trygdekontoret og sosialkontoret har vært mer til belastning enn til hjelp, ifølge Aftenbladet. Selv om den medisinen han er blitt avhengig av ikke fås på blå resept, finnes det andre refusjonsordninger som kunne dekke hans utgifter til medisiner. Også fysioterapi kan gis refusjon gjennom trygdeverket. Med en så alvorlig lidelse som denne unge mannen har burde han ha rett til refusjon av utgifter til de legemidler, helsetjenester o.l. som han har behov for og som også hans lege har foreskrevet.
Guttens lege uttaler følgende: "Det burde ikke være pasientens ansvar å lete i paragrafene etter hva han har krav på." Dette må være en oppgave for trygdekontoret. Madla-gutten har fått store problemer med tennene pga. de sterke medisinene han tar. Han har store utgifter til tannlege. Heller ikke til dette har han fått hjelp fra NAV. Det er en tragedie hvis det skal være avhengig av den nære families økonomiske situasjon og muligheter til å hjelpe hvorvidt en som blir rammet av alvorlig sykdom skal ha muligheten til å overleve i Norge. Guttens foreldre bør få sine penger refundert fra trygdeverket snarest mulig.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Du spør om Arbeids- og velferdsforvaltningen skal være et servicekontor. Ett av hovedmålene med NAV-reformen er å etablere en forvaltning som er enklere for brukeren og bedre tilpasset brukernes behov, og jeg vil understreke at arbeids- og velferdsforvaltningen skal sette brukernes behov i sentrum. Det dreier seg både om mellommenneskelig kontakt, service, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i sin oppfølging av arbeids- og velferdsetaten vekt på at god kvalitet skal prege møtet med etatens brukere. Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette å prioritere arbeidet med å gi god og individuelt tilpasset veiledning, tilpasse tjenestene til brukernes behov og å heve kvaliteten på tjenestene som tilbys brukerne. Videre stilles det krav om at brukerne skal sikres korrekte vedtak til rett tid.

Generelt gjelder det at en bruker har krav på å få dekket sine utgifter i henhold til gjeldende regelverk. Arbeids- og velferdsforvaltningen er tjenesteleverandør og veileder overfor brukerne, men har også rollen som myndighetsutøver og portvakt til ulike rettighetsordninger. Hvorvidt en bruker har fått den oppfølging vedkommende mener å ha krav på, må derfor sammenholdes med de lover forvaltningen er bundet av. Vedrørende spørsmålet om mannen har fått den oppfølging han har krav på, har Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyst at etaten i denne saken mener å ha gitt den oppfølging som kan gjøres innenfor rammen av gjeldende regelverk.

Alle brukerne skal imidlertid bli møtt av etaten med respekt og kunnskap, og jeg synes det er beklagelig at noen har en opplevelse av å ikke bli behandlet på en god måte.