Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:964 (2006-2007)
Innlevert: 25.04.2007
Sendt: 25.04.2007
Besvart: 02.05.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): For stadig flere småkraftprosjekter er manglende nettkapasitet blitt en stor utfordring. Det er pr. i dag uklare retningslinjer for hvordan ansvaret for finansiering an ny nettkapasitet skal fordeles mellom nettselskapene og småkraftutbyggerne. Fra småkraftaktørene antydes et kraftpotensial fra 10-15 TWh for uregulert vannkraft. Men mye småskala vannkraftutbygging kan nå bli stoppet pga. manglende nettkapasitet flere steder i landet.
Hvordan mener statsråden nettutfordringene kan løses slik at mer småkraft kan utbygges?

Begrunnelse

Interessen for småskala vannkraftutbygging er sterkt økende for tiden. Hos NVE ligger det nå rundt 300 søknader til behandling. Dette store antallet søknader synliggjør klart det betydelige potensialet som vi har for økt utbygging av uregulert vannkraft i Norge. Vannkraft er miljøvennlig kraftproduksjon som ikke bidrar til utslipp av klimagasser.
Fra bransjehold er det antydet at det er mulig å bygge ut mellom 10-15 TWh uregulert vannkraft. NVE har på sin side beregnet et potensial på rundt 25 TWh innenfor kategorien mikro-, mini-, og småkraft, dvs. vannkraftutbygginger på inntil maksimalt 10 MW installert kapasitet.
Det betydelige kraftpotensial som småskala vannkraftproduksjon representerer, er så stort at landets myndigheter bør bli langt mer interessert i å få realisert mest mulig småskala vannkraftutbygging.
Vi står per i dag overfor en meget anstrengt kraftsituasjon i Norge i de nærmeste årene og vi trenger ny kraftproduksjon raskets mulig. Gjennom å tilrettelegge for en raskest mulig realisering av de mange planlagte småskala vannkraftprosjektene i Norge vil man kunne øke den norske vannkraftproduksjonen med rundt 10 pst. innen forholdsvis få år.
Samtidig er det svært viktig å merke seg at småskala vannkraftkraftutbygging basert på lokalt eierskap styrker lokalsamfunnet og bidrar til viktig verdiskaping og arbeidsplasser i Distrikts-Norge.
I dag møter imidlertid småkraftutbyggerne mange utfordringer både i forhold til kompliserte offentlige lover og regelverk, et omfattende byråkrati og treg saksbehandling. Det er følgelig en viktig målsetting å forenkle prosessen fra idé til ferdigstillelse av et småskala vannkraftverk i Norge. Men i denne sammenhengen anser allikevel småkraftbransjen i dag utfordringene i forbindelse med manglende nettkapasitet som det kanskje aller største problemet bransjen nå er stilt overfor. Et hovedproblem for utbyggerne er at flere lokale nettselskaper krever et ikke ubetydelig medfinansieringsansvar fra småkraftutbyggerne. I mange tilfeller kan dette beløpe seg til flere titalls millioner kroner, noe som skaper for store økonomiske utgifter for utbyggerne. Nettselskapene på sin side har et overordnet ansvar for å investere i nytt og bedre nett, men er forsiktig med nye investeringer fordi dette øker utgiftene deres. Og selv om netteier ifølge energiloven ikke kan nekte kraftprodusenter adgang til nettet så forutsetter denne plikten at det er ledig kapasitet i det eksisterende nettet. Men mange steder er dessverre nettet nærmest sprengt i dag. Og det finnes heller ingen klargjørendes kjøreregler for ansvarsfordelingen når det gjelder finansiering av utbygging av bedre nettkapasitet.
Fra enkelte hold har det vært antydet en finansieringsløsning som går ut på en kostnadsfordeling der staten, nettselskapene og utbygger dekker en tredjedel av kostnadene hver i forbindles med behovet for styrking av nettet i tilknytning til småskala vannkraftproduksjon. Det har fra bransjehold lenge vært etterlyst klarere retningslinjer fra myndighetenes side på dette området. En tydeliggjøring av ansvarsforholdene vedrørendes nettutbyggingen i Norge er viktig for å få igangsatt en raskere utbygging av et bedre og mer robust strømnett i Norge. Et bedre strømnett er viktig for å styrke leveringssikkerheten og samtidig gjøre det mulig å styrke kraftbalansen ved at ny produksjonskapasitet kan innfases. Det er av disse grunner viktig at Regjeringen raskt tar et initiativ i denne sak for å løse denne vanskelige floken for både netteierne og småkraftnæringen.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Økt utbygging av fornybar energi er en målseting for Regjeringen. Samtidig er det et mål at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Nettselskapene skal tilby adgang til nettet til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Små kraftprodusenter har rett til tilknytning til nettet. Nettselskapet skal innen rimelig tid gjøre greie for vilkår for tilknytningen. Hva som må regnes som rimelig tid avhenger av omfanget av det som må utredes.

Tariffene skal utformes slik at de gir nettbrukerne signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Ny produksjon bør lokaliseres der det er ledig kapasitet i nettet eller i områder hvor det å bygge ny kapasitet er rimeligst. Selv om lokalisering av ny kraftproduksjon i stor grad ofte blir påvirket av en rekke andre forhold, er slike lokaliseringssignaler viktige.

Nettselskapene kan kreve anleggsbidrag for å dekke kostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Hensikten med anleggsbidrag er at den som tilknytter seg nettet, skal få et prissignal om hva tilknytningen koster. Alle kostnader som kan tilskrives enkeltbrukere eller en avgrenset gruppe brukere av nettet, bør betales direkte av disse.

Det må skilles mellom nødvendige nye investeringer for selve tilknytningen, og behov for forsterkning av eksisterende nett ved tilknytning av små kraftverk. Over tid skal brukerne av nettet dekke kostnadene til drift og utbygging. Etablering av nettilknytninger og forsterkning av nettet er ofte kostbart. Spørsmålet om hvordan kostnadene skal fordeles blir dermed sentralt. Økte kostnader som ikke betales av den som utløser kostnaden, vil nettselskapene måtte dekke gjennom en økning i tariffen for forbrukskundene.

NVE har ansvar for å se investeringer i et samfunnsøkonomisk perspektiv i konsesjonsbehandlingen. Det har i de siste årene vært en betydelig økning i konsesjonssøknader om å bygge små vannkraftverk. Behandling av konsesjonssøknader er en prioritert oppgave for NVE. Olje- og energidepartementet vil i nærmeste fremtid ha ferdig retningslinjer for utarbeidelse av regionale planer for små vannkraftverk. Retningslinjene vil slå fast at i områder hvor NVE er kjent med at det foreligger flere konkrete planer om små kraftverk, bør det legges til rette for en mest mulig samordnet behandling. Dette vil kunne innebære at prosjekter legges på vent inntil man kan få gjennomført en samlet høring for de prosjektene som eventuelt kan komme i konflikt med hverandre eller medføre uheldige sumvirkninger. Også av hensyn til nettet kan det være fornuftig med en slik samlet høring.

Det er viktig at de lokale nettselskapene avklarer kapasitetsforholdene oppover i nettet før nye tilknytninger gjøres, for å forhindre at det gjennomføres investeringer i ny produksjon som man fysisk ikke får ut av området.

For å bidra til å sikre en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det samlede energisystemet, administrerer NVE en ordning med koordinerte kraftsystemutredninger. Utredningsarbeidet skal bidra til en samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet hensyntatt aktuelle energibærere for stasjonær energibruk. NVE vil bl.a. bruke disse kraftsystemutredningene til å kartlegge hvor tilknytning av småkraft bør prioriteres.

Jeg vil også vise til det arbeidet Regjeringen nå har satt i gang med evaluering av energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon er et av temaene som skal utredes. En sentral del av utredningen av dette temaet vil være å drøfte forholdet mellom investeringer i ny kraftproduksjon og nett. Det skal blant annet foretas en overordnet vurdering av hvordan plan- og konsesjonssystemet for produksjon og nett, og overordnede politiske prosesser, føringer og mål, bidrar til samfunnsmessig rasjonelle investeringer i ny produksjon. Nettselskapenes ansvar, plikter og vilkår ovenfor kraftprodusenter skal drøftes i utredningen. Dette er et arbeid jeg vil følge svært nøye.