Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:998 (2006-2007)
Innlevert: 03.05.2007
Sendt: 04.05.2007
Besvart: 11.05.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Hvilke holdepunkter har statsråden for å hevde at mange ansatte i omsorgssektoren ble sagt opp under Samarbeidsregjeringen?

Begrunnelse

I Aftenposten 3. mai hevder statsråden at kommuneøkonomien var dårlig mens Dagfinn Høybråten var helse- og omsorgsminister, og at dette fikk som resultat at mange ble sagt opp i omsorgssektoren.
Det fremgår av St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening pkt. 5.3.1 at det var vekst i antall årsverk i pleie og omsorg i hele perioden 2001-2005. Oversikten viser at det var en fallende veksttakt fra Stoltenberg 1 regjeringens tid i 2000 frem til 2003, da veksttakten økte betydelig på linje med den demografiske utviklingen. Denne dokumentasjonen gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at det var en reduksjon i antall ansatte i omsorgssektoren under Samarbeidsregjeringen, slik statsråden hevder.
Det fremgår videre av St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosialdepartementet at det i perioden fra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005 var en nedgang i det totale sykefraværet med 10 pst. Dette hadde positiv effekt på den reelle årsverksinnsatsen i pleie og omsorg. I perioden 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 har imidlertid sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren økt med 6,6 pst.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er en kjensgjerning at kommunesektoren har vært gjennom en periode med stram økonomi, og at Regjeringens styrking av kommuneøkonomien med 12,9 mill. kroner fra 2005 til 2007 har vært kjærkommen for kommunene.
Jeg er klar over at bemanningssituasjonen varierer mellom ulike kommuner. Ifølge Sosial- og helsedirektoratets rapport "100 nøkkeltall for helse- og sosialsektoren", tabell 5.10a "Antall årsverk helse- og sosialpersonell innen kommunalt ansvarsområde 2002-2005" på side 60, er det en nedgang i KOSTRA-gruppe 15 (Oslo) fra 7 960 til 7 756 fra 2003 til 2004. Tilsvarende tall for KOSTRA-gruppe 16 er 519 til 511. Dette viser at det i en del kommuner er reell nedgang i ansatte.
Statens helsetilsyn påpekte i 2005 at både omfanget og mangfoldet i behov var blitt større de siste årene, og at bemannings- og kompetansesituasjonen så ut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart. For en del av kommunene advarte Statens helsetilsyn om at vi på enkelte områder hadde en høy risiko for systemsvikt. Økningen i kommunesektorens frie inntekter har gitt kommunene mulighet til å snu denne utviklingen gjennom å styrke omsorgstjenestene og ta igjen etterslepet i behovet for årsverk som hadde bygd seg opp gjennom en årrekke.
Som stortingsrepresentanten er kjent med, har Regjeringens mål om 10 000 nye årsverk og prioritering av økte inntekter til kommunene ført til en rekordsatsing på omsorgstjenesten i 2006. Tall fra SSB viser at det kom 3 900 nye årsverk i omsorgstjenesten fra 2005 til 2006, og at tilnærmet hele veksten er personell med helse- og sosialutdanning. Dette er den sterkeste veksten i omsorgstjenesten på 6 år.
Regjeringen fører en politikk som bygger på fellesskapsløsninger. Vi prioriterer velferd framfor skattelette slik at eldre og andre som trenger omsorg, skal ha trygghet for at den kommunale omsorgstjenesten gir tilstrekkelig hjelp. Dette skal ikke avhenge av den enkeltes lommebok. Satsing på omsorgstjenesten viser at denne ambisjonen har bred støtte i kommunene.