Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1009 (2006-2007)
Innlevert: 07.05.2007
Sendt: 08.05.2007
Besvart: 10.05.2007 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Vil den foreslåtte bestemmelsen om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten, og krigsforbrytelser få virkning for, eller føre til strafferettslig forfølgelse av slike handlinger som er begått av krigsforbrytere som allerede oppholder seg i Norge?

Begrunnelse

Vi har de siste år sett at flere krigsforbrytere har oppholdt seg i, eller oppholder seg i Norge. I mangel på en egen straffebestemmelse om folkemord og forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser har Norge fremstått som en fristad for krigsforbrytere. Undertegnede har registrert at Regjeringen har sendt et forslag om en slik straffebestemmelse ut på høring. Det er likevel noe uklarhet i forhold til hvilke følger vedtakelsen av en slik straffebestemmelse vil ha for krigsforbrytere som allerede oppholder seg i Norge.
På denne bakgrunn ønskes det derfor svar på hvilken virkning denne bestemmelsen vil kunne få på de krigsforbrytere som allerede oppholder seg i Norge.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justisdepartementet sendte 3. april 2007 på høring forslag til nye straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I høringsnotatet har departementet ikke foreslått at de nye straffebestemmelsene skal gis tilbakevirkende kraft. Å gi nye straffebestemmelser virkning for handlinger som ble begått før ikrafttredelsen av bestemmelsene, er i utgangspunktet i strid med Grunnloven § 97 som setter forbud mot tilbakevirkende lover.
Straffeloven 1902 inneholder ikke forbrytelseskategoriene folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Personer som er mistenkt for slike forbrytelser og som befinner seg i Norge, må derfor også etter vedtakelsen av de nye bestemmelsene strafforfølges for forbrytelser som er nevnt i straffeloven, for eksempel drap, legemskrenkelser, voldtekt, tvang eller liknende. Problemstillingen er særlig aktuell for personer fra det tidligere Jugoslavia eller Rwanda som oppholder seg i Norge og som er mistenkt for å ha deltatt i folkemord eller krigsforbrytelser i hjemlandet. Det er opprettet en egen enhet ved Kripos som etterforsker disse sakene, og senest denne uken ble det kjent at det er tatt ut siktelse mot en norsk statsborger med bosnisk opprinnelse for forbrytelser begått i Bosnia i 1992. Siktelsen gjelder grov legemsbeskadigelse, frihetsberøvelse og voldtekt, og handlingene har en strafferamme på fengsel inntil 21 år. Etter min mening er det derfor misvisende når det gis uttrykk for at Norge fremstår som et fristed for krigsforbrytere.
For handlinger som er begått før ikrafttredelsen av de nye bestemmelsene, vil lovendringene likevel ha den viktige konsekvens at straffansvaret for disse handlingene ikke lenger vil foreldes. Etter gjeldende rett vil slike forbrytelser foreldes etter maksimalt 25 år, jf. straffeloven 1902 § 67. I den alminnelige delen av den nye straffeloven, som ble vedtatt i 2005 og som etter forslaget i høringsnotatet skal settes i kraft samtidig som de nye straffebestemmelsene om folkemord mv. settes i kraft for så vidt gjelder disse forbrytelsene, er det bestemt at folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser ikke skal foreldes, jf. straffeloven 2005 § 91. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 478 er det uttalt at bestemmelsen også skal gjelde for handlinger som er begått før den nye straffeloven er trådt i kraft. Forutsetningen er at handlingene ikke allerede er foreldet, og at de ville vært omfattet av de nye bestemmelsene om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser dersom bestemmelsene hadde eksistert på handlingstidspunktet. Er det for eksempel begått drap av sivile på 1990-tallet i forbindelse med en væpnet konflikt, noe som vil omfattes av definisjonen av krigsforbrytelser, vil forholdet ikke være foreldet når de nye bestemmelsene trer i kraft. Straffansvaret for disse handlingene vil dermed aldri foreldes. De kan imidlertid ikke pådømmes etter bestemmelsen om krigsforbrytelser, men må fortsatt pådømmes etter den alminnelige drapsbestemmelsen.