Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1019 (2006-2007)
Innlevert: 08.05.2007
Sendt: 09.05.2007
Rette vedkommende: Kultur- og kirkeministeren
Besvart: 16.05.2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Er statsråden enig i at man ved eventuelle endringer av stedsnavn bare kan gjøre dette gyldig dersom eieren gir sitt samtykke?

Begrunnelse

Statens kartverk har satt i gang en prosess for å tvinge gjennom en del endringer av navn på eiendommer i Østre Toten kommune. Denne navneendringsprosessen har vakt sterke reaksjoner blant de berørte grunneiere. Det reageres på at kartverket vil endre skrivemåten av navn som er dokumentert brukt i offentlige dokumenter og kart i flere hundre år. Dette oppfattes som utidig innblanding i eiendomsretten fra det offentliges side. For mange oppleves dette som et angrep på en sterk identitetsfølelse basert på familienes tilknytning til gården gjennom mange generasjoner. Eksempler på dette er gårdsnavn/familienavn som Hveem der gården plutselig skal hete Kven, eller Hoel, der stavemåten kreves endret til Hol.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.
Skrivemåten av stedsnavn reguleres av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Loven ble endret etter vedtak i Stortinget 10. juni 2005. Formålet med stedsnavnloven er blant annet å ta vare på stedsnavn som kulturminner, og å gi dem en praktisk og anvendelig skriftform. Lovens § 4 angir utgangspunktet for fastsettelsen av skrivemåten av stedsnavn:

"Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk."

Ifølge § 8 kan eier eller fester fastsette navn på eget bruk, med følgende begrensning:

"Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn som språkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn, eller med andre stadnamn som etter reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukast av det offentlege, skal fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6."

I realiteten omfattes de fleste gårdsnavn i Norge av dette unntaket, og skrivemåten skal dermed fastsettes med utgangspunkt i "nedervd lokal uttale" - og samsvare med norske rettskrivningsprinsipper.
Hva gjelder de konkrete sakene som nevnes i begrunnelsen for spørsmålet, må det poengteres at sakene i utgangspunktet er reist av Østre Toten kommune. Statens kartverk er vedtaksorgan i denne typen saker, og har derfor hatt sakene til behandling. Sakene er påklaget og ligger nå til behandling hos Klagenemnda for stedsnavnsaker.