Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1021 (2006-2007)
Innlevert: 09.05.2007
Sendt: 09.05.2007
Besvart: 14.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden vurdere mer fleksible ordninger for yrkesrettede arbeidsmarkedstiltak for flyktninger?

Begrunnelse

I Østlendingen 28. april kunne vi lese at sosialtjenesten i Tynset reagerte på at flyktninger i jobb nå må over på AMO-kurs i stedet for å fortsette i jobbene sine fordi NAV Hedmark stanset utbetalingen av lønnstilskudd. NAV Hedmark viste til at de ikke hadde lov til å yte lønnstilskudd dersom arbeidsgiver ikke kan garantere fast jobb. Etter Forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20. desember 2001 § 2-1 kan tidsbegrenset lønnstilskudd gis på "ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold". Videre står det i § 2-5 at ordinært lønnstilskudd maksimalt kan utgjøre 50 pst. av lønnen i inntil 12 måneder.
Eksemplet fra Tynset kan tyde på at disse reglene er for stivbente. Når vi vet hvor viktig erfaring er for å komme seg inn i jobbmarkedet, er det først og fremst erfaring vi må sørge for at de som har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet, får.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Økt deltakelse i arbeidslivet blant flyktninger og innvandrere er et sentralt mål i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken. Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og selv om ledigheten generelt nå er lav, er det fortsatt stor forskjell i ledighetsnivå mellom innvandrere og befolkningen for øvrig.

Innvandrere skal prioriteres ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. I 4. kvartal 2006 var om lag 36 pst. av alle ordinære tiltaksdeltakere innvandrere. Til sammenligning utgjorde innvandrerne på samme tid om lag 22 pst. av alle de registrerte ledige. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider aktivt med kommunene om planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogram, jf. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Innvandrerne utgjør også en betydelig andel av personer som inngår i den arbeidsrettede innsatsen mot fattigdom, jf. Handlingsplan mot fattigdom 2007.

Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av virkemidler som skal bidra til å styrke den enkeltes mulighet for å komme i jobb. Til grunn for tildeling av arbeidsmarkedstiltak ligger en vurdering av arbeidssøkerens individuelle forutsetninger og behov sett i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er Arbeids- og velferdsetaten på lokalt nivå som har de beste forutsetninger for å utøve slikt skjønn. Målet er å få den enkelte over i arbeid og aktivitet.

Blant virkemidlene som inngår i forskrift om arbeidsmarkedstiltak er arbeidspraksis (tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging), opplæring (med tanke på kvalifisering til ledige jobber) og lønnstilskudd som skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Det er i regelverket nedfelt særskilte betingelser knyttet til bruk av lønnstilskudd, blant annet for å unngå at virksomheter urettmessig utnytter muligheten for å få subsidiert arbeidskraft. Samtidig er det rom for skjønnsutøvelse ved praktisering av tiltaket.

Nettopp for å sikre fleksibilitet i tiltaksbruken, er det også lagt opp til at tiltaksdeltakere skal kunne gjennomføre spesielle kombinasjonsløp og såkalt kjeding av ulike tiltak. For en del innvandrergrupper har det vist seg nyttig å kunne kombinere for eksempel norskopplæring og arbeidspraksis. I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering er det varslet at det vil utarbeides egne tiltak som innebærer kjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester. Tiltakene skal tilbys en bredere brukergruppe enn de som i dag har tilgang til slike tiltak. Stortingsmeldingen legger sterke føringer i retning av økt fleksibilitet og "skreddersøm" ved utforming av tilbud overfor hver enkelt bruker i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen pågår nå for fullt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Dagens tiltakstilbud sammen med de tjenester som nå planlegges, gir etter min mening et godt og fleksibelt tilbud for både flyktninger og andre grupper som har problemer med å komme i arbeid.

Når det gjelder den konkrete saken fra Tynset som spørsmålet fra stortingsrepresentant Skjelstad tar utgangspunkt i, har jeg innhentet opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Opplysningene fra etaten kan tyde på at saken er noe unyansert framstilt i Østlendingen 28. april. Tynset kommune har henvendt seg til lokal etat med forespørsel om bruk av lønnstilskudd overfor enkelte brukere koblet til konkrete arbeidsgivere. Etaten har ikke fått tilbakemelding om konkrete arbeidsgivere som har vært villige til å ansette personene det vises til i oppslaget i Østlendingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet kjenner ikke til tilfeller i denne saken der bruk av lønnstilskudd er avvist. I etterkant av Introduksjonsprogrammet er noen av deltakerne tatt inn på arbeidsmarkedskurs. Dette er gjort fordi det er viktig at denne gruppen får et tilbud som gjør inngangen til arbeidsmarkedet lettere.

En slik vurdering, hvilket tiltak som må anses velegnet for den enkelte, må foretas lokalt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har forsikret meg om at etaten ønsker å bidra konstruktivt for å finne gode løsninger for den enkelte bruker både i denne saken og i eventuelle andre saker av tilsvarende karakter.