Begrunnelse

Det vises til oppslag av den 15. mars d.å. i avisen Dagen, hvor ei jente står frem og forteller om det hun opplevde som et mareritt. Det hele startet i 2006, to måneder før hun skulle være ferdig med tre års studium ved Høgskolen i Bodø.
Studenten uttaler til avisa Dagen at hun syntes det var ille å gi opp så nært målet, på tross av daglige migreneanfall. Den iherdige stå-på-viljen og strevet gav henne gode eksamensresultater. Dessverre var hun for syk til å få arbeid etter endt utdanning.
Da hun kontaktet trygdekontoret for å få hjelp, ble hun informert om at hun ikke hadde rett til noen økonomisk bistand, ettersom hun hadde fullført utdanningen og ikke hadde hatt noen jobb. Men hadde hun derimot avbrutt utdanningen, ville hun ha fått rett til økonomisk bistand. Dette opplevdes naturlig nok som svært urettferdig og uforståelig for den berørte jenta.
Det er mye som tyder på at det her er et hull i regelverket, og at denne jenta har havnet mellom to stoler.
Jenta har i dag fått medisinsk hjelp, noe som har gitt positive resultat. I dag har hun lite hodepine, men i stedet er hun plaget med mye svimmelhet, ørhet/ømhet i hodet.
I dag har hun, heldigvis, fått en tilrettelagt jobb i samarbeid med NAV, men hun er fortsatt ute av stand til å jobbe fulltid.
I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, pekes det på at det jobbes med å bedre ordningene mellom utdanning og arbeid. Det er åpenbart et behov for at man også tar med seg denne problematikken inn i det videre arbeid med å utforme regelverket, samt i arbeidet med å bedre ordningene mellom utdanning og arbeid, slik at man kan unngå flere slike tilfeller.