Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1044 (2006-2007)
Innlevert: 14.05.2007
Sendt: 15.05.2007
Besvart: 22.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Ifølge avisen Dagen av den 15. mars d.å. kunne vi lese om ei jente som ble syk i slutten av studietiden, men på tross av dette kjempet seg gjennom studiene. Da hun var ferdig utdannet, var hun for syk til å arbeide og tok da kontakt med trygdekontoret. I henhold til dagens regelverk kunne hun ikke få økonomisk bistand fordi hun hadde fullført utdanning og ikke hatt jobb. Hadde hun imidlertid avbrutt utdanning pga. sykdommen kunne hun hatt rett til økonomisk bistand.
Hva vil statsråden gjøre for å tette dette hullet i dagens regelverk?

Begrunnelse

Det vises til oppslag av den 15. mars d.å. i avisen Dagen, hvor ei jente står frem og forteller om det hun opplevde som et mareritt. Det hele startet i 2006, to måneder før hun skulle være ferdig med tre års studium ved Høgskolen i Bodø.
Studenten uttaler til avisa Dagen at hun syntes det var ille å gi opp så nært målet, på tross av daglige migreneanfall. Den iherdige stå-på-viljen og strevet gav henne gode eksamensresultater. Dessverre var hun for syk til å få arbeid etter endt utdanning.
Da hun kontaktet trygdekontoret for å få hjelp, ble hun informert om at hun ikke hadde rett til noen økonomisk bistand, ettersom hun hadde fullført utdanningen og ikke hadde hatt noen jobb. Men hadde hun derimot avbrutt utdanningen, ville hun ha fått rett til økonomisk bistand. Dette opplevdes naturlig nok som svært urettferdig og uforståelig for den berørte jenta.
Det er mye som tyder på at det her er et hull i regelverket, og at denne jenta har havnet mellom to stoler.
Jenta har i dag fått medisinsk hjelp, noe som har gitt positive resultat. I dag har hun lite hodepine, men i stedet er hun plaget med mye svimmelhet, ørhet/ømhet i hodet.
I dag har hun, heldigvis, fått en tilrettelagt jobb i samarbeid med NAV, men hun er fortsatt ute av stand til å jobbe fulltid.
I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, pekes det på at det jobbes med å bedre ordningene mellom utdanning og arbeid. Det er åpenbart et behov for at man også tar med seg denne problematikken inn i det videre arbeid med å utforme regelverket, samt i arbeidet med å bedre ordningene mellom utdanning og arbeid, slik at man kan unngå flere slike tilfeller.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsuførhet. Det er et grunnvilkår for rett til sykepenger at vedkommende har vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før han/hun ble arbeidsufør.
Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelse til livsopphold til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er en korttidsytelse som gis i den perioden vedkommende er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Rehabiliteringspenger kan gis enten etter at retten til sykepenger er oppbrukt, eller etter at man har vært minst 50 pst. arbeidsufør i sammenhengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger. Rehabiliteringspenger kan også gis til studenter under 26 år som har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av en alvorlig sykdom.
Departementet jobber nå med å følge opp forslagene i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Her er det blant annet foreslått å slå sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dagens inngangskrav for de tre ytelsene vil bli gjennomgått i forbindelse med utformingen av inngangskravene til den nye ytelsen.