Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1055 (2006-2007)
Innlevert: 16.05.2007
Sendt: 16.05.2007
Besvart: 23.05.2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Staten spiller en overordnet rolle innen skolepolitikken, men er helt avhengig av et aktivt skoleeierskap ute i kommunene og fylkeskommunene for å nå målene i skolepolitikken. Tiltak for å bevisstgjøre det lokale skoleeierskap har imidlertid ingen framtredende rolle i skoledebatten. Det er besynderlig, tatt i betraktning av at man er helt avhengig av lokal handling og utførelse i skolepolitikken.
Ser kunnskapsministeren behov for økt fokus på det lokale skoleeierskap, og vil han ta initiativ for å stimulere det?

Begrunnelse

Det er nå et anerkjent faktum at norsk skole har store utfordringer i forhold til resultater, kvalitet og sosial utjevning. Disse utfordringene er grundig dokumentert både i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ...og ingen sto igjen. Et mangfoldig offentlig eierskap til skolen i Norge er viktig, men det er en måte å organisere skolen på som setter store krav til et bevisst og aktivt lokalt eierskap.
Lokale politikere har tradisjon for å diskutere skolestruktur og bevilgninger til skolen, men altfor sjelden er denne debatten knyttet opp til resultater, krav og ønsket utvikling av kunnskap i skolen lokalt. To oppslag i henholdsvis Nationen 14. mai og VG 15. mai setter dette i et perspektiv. Nationen skriver på lederplass at "selv om staten bidro med 375 mill. kr til kompetanseutvikling for lærerne i forbindelse med Kunnskapsløftet, viser rapportering fra 2006 at bare 130 mill. kr er brukt til dette formålet". Informasjonen er en sjokkerende dokumentasjon på at departementet er på bakfot i forhold til å ha mobilisert det lokale skoleeierskap til den innsats som Kunnskapsløftet forutsetter.
VG skriver 15. mai om lærerløse skoletimer og avdekker tilstander i videregående skole som er helt uakseptable. At elever er uten lærer en gang iblant vil forekomme, men når det gjengis tall fra videregående skole i Hordaland der klasser i gjennomsnitt er lærerløse i 5 timer pr. 10 dager og man har maksimalutslag helt oppe i 23 lærerløse timer i løpet av ti dager, så bør alarmklokkene ringe. Det er et skoleeieransvar å ta tak i med henblikk på å sette krav til skoleledelse og avdekke årsaker til lærerløse timer.
Dette dreier seg enkelt og greit om praktisk jobbing med resultatene i skolen. Departementet bør, som overordnet organ, være godt kjent med situasjonen før det ble avdekket i media, og bør også ha gått ut med klare signaler til skoleeier om at fokus på sentrale suksessfaktorer i skolen må styrkes.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Den forpliktende nasjonale utdanningspolitikken overfor kommunesektoren er fastsatt i opplæringsloven med tilhørende forskrifter, herunder nasjonalt fastsatte læreplaner. Dette nasjonale regelverket pålegger kommunesektoren en rekke plikter, men det åpner også opp for lokal handlefrihet i ulik sammenheng. Intensjonen med dette er at barn, unge og voksne skal sikres en god og grunnleggende likeverdig grunnopplæring over hele landet som er tilpasset den enkeltes og samfunnets behov. Hvordan den enkelte skoleeier ivaretar sitt ansvar for å følge opp dette nasjonale regelverket, blir derfor også helt fundamentalt dersom man skal kunne få til den kvalitet som er nødvendig i opplæringen.

Både Riksrevisjonens rapport fra 2006 (Dokument nr. 3:10) om situasjonen i grunnskolen (behandlet i Stortinget på grunnlag av Innst. S. nr. 66, 2006-2007) og det nasjonale tilsynet som fylkesmennene har gjennomført i 2006, har avdekket at det ofte er mangelfull oppfølging av det nasjonale regelverket fra skoleeiernes side. Dette betyr at jeg fullt ut støtter betydningen av å styrke og bevisstgjøre skoleeierrollen. Det bør likevel ikke underslås at vi også kan se en rekke eksempler på skoleeiere som er svært bevisst sin rolle.

Departementet er i gang med å vurdere bruken av de statlige virkemidlene overfor kommunesektoren i denne sammenheng, slik at effekten av tiltakene samlet sett kan bli best mulig. Målsettingen med dette er å følge mer målrettet opp de skoleeierne som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar sitt ansvar og sin rolle. I den forbindelse vil bl.a. også forholdet mellom tilsynspraksis og veiledningspraksis bli vurdert, noe som framgår av St. meld. nr. 16 (2006-2007).

Til slutt vil jeg påpeke at når det i begrunnelsen for spørsmålet blir vist til presseoppslag der det pekes på at statlige kompetanseutviklingsmidler i vesentlig grad ikke blir brukt i tråd med intensjonen, er det ikke i overensstemmelse med den analysen som departementet har mottatt fra Fafo, på bakgrunn av aktivitetsrapporteringen for kommunesektoren for 2006.