Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1064 (2006-2007)
Innlevert: 18.05.2007
Sendt: 21.05.2007
Besvart: 29.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil statsråden tillate brudd på personvernet (bruke data fra landets bomstasjoner) for å kontrollere personer?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder skattekontroll, dvs. kontroll med at innholdet i selvangivelser, næringsoppgaver mv. er korrekt. Registrerte passeringer ved en bompengestasjon kan gi indikasjoner om bruken av vedkommende kjøretøy, og derigjennom for kontroll med skatterelevant bruk av kjøretøyet. Registreringene omfatter normalt bare kjøretøyet, ikke personene i kjøretøyet.

Ligningsmyndighetenes adgang til en effektiv kontroll har stor betydning for deres mulighet til å gjennomføre en riktig ligning og for bekjempelsen av skatteunndragelser. En viktig del av kontrollen er innhenting av opplysninger fra tredjeparter, det vil si andre enn skattyter selv. Av forarbeidene til ligningsloven fremgår det at de opplysningene ligningsmyndighetene kan hente fra andre enn skattyter selv, skal tjene til kontroll av ligningen. Dette gir rammen for arten og omfanget av de opplysningene som kan kreves. De må ha betydning for kontrollen med at ligningen er riktig. Personlige forhold av ikke-økonomisk karakter vil det derfor ikke kunne kreves opplysninger om, med mindre de belyser (bidrar til å bekrefte eller avkrefte) påstander i selvangivelsen mv.

Ligningsmyndighetene er dessuten underlagt strenge regler om taushetsplikt. Ligningsloven gir anvisning på en mer omfattende taushetsplikt enn det som følger av for eksempel forvaltningsloven.

Ved utformingen av bestemmelsene om innhenting av opplysninger om skattytere fra tredjeparter, må ligningsmyndighetenes behov for opplysningene blant annet veies opp mot hensynet til skattyternes personvern. I mange tilfeller må imidlertid hensynet til skattyters personvern vike for hensynet til mulighetene for kontroll av ligningen. Særlig gjelder dette i forhold til næringsdrivende skattytere, hvor behovet for opplysninger er størst og personvernet heller ikke kan tillegges like stor vekt som ellers. Opplysninger om et næringskjøretøys bomstasjonspasseringer støter for øvrig i alminnelighet neppe an mot kjernen av personvernbegrepet.

Ligningsmyndighetenes kontrollhjemler er vedtatt av Stortinget under avveining av ligningsmyndighetenes behov for slike hjemler opp mot skattyternes personvern. Ligningsmyndighetene må forholde seg til de kontrollreglene som er fastsatt av Stortinget. Gjennom personopplysningsloven § 6 har Stortinget også bestemt at lovbestemt rett (etter for eksempel ligningsloven) til innsyn i personopplysninger ikke begrenses av personvernreglene i personopplysningsloven.

Ligningsmyndighetenes adgang til å innhente kontrollopplysninger fra bompengeselskapene (som tredjepart) er regulert i ligningsloven kapittel 6. Ligningsloven § 6-3 nr. 1 bestemmer at næringsdrivende plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende med navngitt næringsdrivende når det knytter seg til begge parters virksomhet.

Bompengepasseringer for en skattyters kjøretøy vil være et mellomværende (kundeforhold) mellom bompengeselskapet og skattyteren.

Adgangen til å innhente kontrollopplysninger fra bompengeselskapene etter ligningsloven § 6-3 er begrenset til kontroll av næringsdrivendes skatteforhold. Kravet om at ligningsmyndighetene må oppgi skattyterens navn, betyr videre at det ikke kan fremmes generelle forespørsler om å få opplyst og identifisert den registrerte biltrafikken i en gitt tidsperiode. Kravet om at det eventuelle mellomværende (kundeforholdet) må knytte seg til begges virksomhet, vil alltid være oppfylt for bompengeselskapets vedkommende. For den annen part, den næringsdrivende skattyteren, vil dette kravet bare være oppfylt i den utstrekning kundeforholdet angår dennes næringsdrift. Dette må bedømmes konkret. Det sentrale kriterium vil være om opplysninger fra bompengeselskapet om kjøretøyets bruksmønster kan belyse inntekts- eller utgiftsposter i den skattepliktige næringsdriften.

Etter min mening er det derfor ikke naturlig å omtale ligningsmyndighetenes innhenting av slike ligningsopplysninger fra tredjeparter som brudd på personvernet. De bestemmelsene som gir anledning til slik innhenting, er utformet og vedtatt under avveining av ligningsmyndighetenes behov for å innhente kontrollopplysninger og skattyternes personvern.

Ved kontroll av merverdiavgiftsoppgaver har avgiftsmyndighetene en lignende adgang etter merverdiavgiftsloven til å innhente opplysninger om et næringskjøretøys bompengepasseringer. Heller ikke dette kan etter min mening sies å støte an mot personvernet.

Jeg viser for øvrig til mine svar av 8. mars 2007 på spørsmål nr. 666 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein og spørsmål nr. 676 fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud.