Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1065 (2006-2007)
Innlevert: 18.05.2007
Sendt: 21.05.2007
Besvart: 29.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Er ikke statsråden enig i at det er for mange smutthull og fradragsordninger, og hva vil hun gjøre for å innføre et enklere skattesystem og bedre tiltroen til skatteetaten?

Begrunnelse

Rapporter og undersøkelser viser blant annet at det er liten tiltro til skatteetaten, at landets ligningskontorer sliter med kompliserte skatteregler og tollerne tar feil i ca. halvparten av særavgiftssakene.
En rapport fra Riksrevisjonen viser klart at Toll- og avgiftsetaten gjør feil i halvparten av sakene hvor de skal kreve inn særavgifter, for eksempel avgift på motorvogner, sukker, diesel, elektrisk kraft og avgift på avfall.
Totalt kreves det inn over 75 mrd. kr i særavgifter her i landet. Da burde det gjøres på riktig måte.
For ligningen for 2004 kom det inn ca. 60 000 klager fra skattytere. Cirka 42 000 klager førte til endringer. Med andre ord lønner det seg å klage på ligningen, og det er grunn til å tro at det er mange som burde ha klaget på ligningen, men ikke gjør det fordi de ikke kan nok om det kompliserte skattesystemet.
Det hadde vært fint om statsråden i sitt svar vil opplyse om hva statistikken for klager er for ligningen 2005 og 2006, hvis disse foreligger.
NRK foretok i 2005 en rundspørring blant 15 av landets ligningskontorer.
Samlet var det stilt 75 spørsmål av ulike typer, de gikk på alt fra salg av pendlerbolig til klassefradrag og fastrentespørsmål. Det overraskende var at hele 37 pst. av svarene man fikk fra ligningskontorene var feil, og 7 pst. svarte ikke på spørsmålene.
En landsrepresentativ undersøkelse utført av Synovate MMI viser at bare 35 pst. av skattebetalerne tror ligningskontoret vil oppdage og rette opp feil. Det er oppsiktsvekkende.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet behandler smutthull og fradragsordninger i skattesystemet under ett, noe som kan lede til en oppfatning om at det dreier seg om prinsipielt samme type utfordringer. Det er feil.

Smutthull oppstår gjerne som utilsiktede bivirkninger av regelverket, og illustrerer at det er svært vanskelig å lage et perfekt skattesystem. Et enklere og mer rettferdig skattesystem i betydningen færrest mulig smutthull vil alltid være et mål.

Fradragsordninger er derimot tilsiktede egenskaper ved regelverket. Et enklere skattesystem i betydningen færre fradragsordninger er derfor et politisk spørsmål, som vi blant annet må vurdere opp mot hva som bidrar til å skape et mer rettferdig skattesystem.

Spørsmålet så vel som begrunnelsen for spørsmålet tar opp tiltroen til skatteetaten. Det er et meget viktig tema, det dreier seg om etatens legitimitet. Den refererte rundspørringen med et noe negativt utfall utført av NRK i 2005, medførte blant annet ytterligere satsing på kompetanseutvikling av etatens ansatte. Samtidig kan det påpekes at andre undersøkelser viser et mer positivt bilde: To brede undersøkelser utført av MMI i 2004 og 2006 viste at to tredjedeler av lønnstakerne og pensjonistene har et godt inntrykk av skatteetaten. Som et ledd i den pågående reorganiseringen av skatteetaten, skal det etableres service- og informasjonssenter i hver region, for å profesjonalisere etaten på dette området og styrke kontakten med skattyterne.

Det vises i begrunnelsen til at ca. 42 000 klager førte til endringer i likningen for inntektsåret 2004. Det riktige skal være at skatteetaten i likningen for 2004 gjorde ca. 42 000 endringer etter klage (hovedsakelig til gunst for skattyter) og ca. 86 500 endringer uten klage (både til gunst og ugunst for skattyter). Tallene for 2005 er hhv. ca. 46 000 og 93 000 (tall for 2006 foreligger naturlig nok ennå ikke). Antallet endringer må ses i forhold til at antall behandlede grunnlagsdata disse årene var i overkant av 40 millioner, og antall skattytere ca. 4,2 millioner.

Det påstås i begrunnelsen at en rapport fra Riksrevisjonen viser at toll- og avgiftsetaten gjør feil i halvparten av sakene ved innkreving av særavgifter. Dette er en misforståelse. Saksforholdet er ifølge rapporten (og etatens egne undersøkelser) at etaten oppdager feil i nesten 50 pst. av de særavgiftspliktiges selvdeklarasjoner under fastsettingen av særavgifter. Som følge av Riksrevisjonens rapport vurderer etaten mulighetene for regelforenklinger, og det tilrettelegges for bedre informasjon og veiledning på særavgiftsområdet.