Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2006-2007)
Innlevert: 23.05.2007
Sendt: 24.05.2007
Besvart: 05.06.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Bergensprogrammet er godkjent av Stortinget og inneholder to hovedprosjekter. Det ene er bygging av bybane der Bergen kommune og ikke Statens vegvesen er tiltakshaver og som har en kostnadsramme på 1 800 mill. kr (2005-kr). For prosjekter der SVV er tiltakshaver er det omfattende oppfølging.
Hvordan blir henholdsvis kostnadsutvikling for bybaneprosjektet i Bergen og utvikling av et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane fulgt opp fra departementet?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 986 der det fremkommer hvilke rutiner for kostnadsmessig oppfølgning av store veiprosjekt med Statens vegvesen som tiltakshaver.
Det er ikke spesifikt svart på den del av spørsmålet som gjelder oppfølgning av Bergensprogrammet - Bybaneprosjektet, der Bergen kommune er tiltakshaver.
Jeg viser til behandling av St.prp. nr. 75 (2004-2005) jf. Innst. S. nr. 94 (2005-2006) særlig til vedlegg 10, 14 og 16 som alle er svarbrev fra statsråden på spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen og der høyfrekvent matebussopplegg omtales.
Jeg viser spesielt til vedlegg 10 der det bl.a. heter: "Det er Bergen kommunes ansvar å etablere et godt matebussopplegg. Bergen kommune bør derfor vurdere hvordan det, innenfor de økonomiske rammene som stilles til disposisjon for kollektivtransporten i Bergen i dag, er mulig å etablere et matebusstilbud som er i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn i proposisjonen.
Jeg forholder meg imidlertid til at driftsansvaret for Bybanen i tillegg til infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, også omfatter et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane."
Bybaneprosjektet er et nytt konsept i Norge, styres av en kommune uten erfaring på samferdselsområdet og har en prislapp på nesten 2 mrd. kr.
Det såkalte høyfrekvente matebussopplegget forelå ikke ferdig utviklet verken investerings- eller driftsmessig da Stortinget behandlet saken. Statsråden har selv gjennom svar til transportkomiteen pekt på at et høyfrekvent matebussopplegg er en viktig forutsetning for det prosjektet Stortinget har vedtatt.
Av disse grunner er det åpenbart nødvendig med nøye kostnads- og konseptstyring fra sentrale samferdselsmyndigheter. Jeg forventer at statsråden følger dette prosjektet nøye og med god rapportering til Stortinget.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Bergen kommune har byggherreansvaret for bybaneprosjektet, og vil derfor ha ansvaret for å bygge prosjektet innenfor den vedtatte styringsrammen. Byggingen av Bybanen finansieres som en del av Bergensprogrammet og følges finansielt opp på samme måte som andre prosjekter i Bergensprogrammet. Riksvegmidlene som er bevilget til bybaneprosjektet utbetales av Statens vegvesen til Bergen kommune. Statens vegvesen rekvirerer også bompenger fra bompengeselskapet for så å utbetale pengene til Bergen kommune. Det er utarbeidet en avtale mellom Statens vegvesen og Bergen kommune som regulerer utbetalingene av bompenger og statlige midler til bybaneprosjektet.
Eventuelle kostnadsoverskridelser på prosjektene i Bergensprogrammet skal håndteres innenfor de samlede økonomiske rammene for Bergensprogrammet. Dette innebærer at hvis kostnadene for ett av prosjektene øker utover det som er forutsatt, vil dette gå ut over andre prosjekter i Bergensprogrammet.
I likhet med andre bompengepakker som det bevilges statlige midler til, vil også Bergensprogrammet bli omtalt i de årlige budsjettproposisjonene. Eventuelle avvik i kostnadsutvikling for de store prosjektene i pakken vil da bli kommentert.
Etableringen av et høyfrekvent matebussopplegg er en forutsetning for at Bybanen kan løse oppgaven som en ryggrad i kollektivsystemet i Bergensdalen. Transportanalyser som ble gjennomført i forkant av St.prp. nr. 75 (2004-2005) viser at uten et godt matesystem med buss vil etableringen av en bybane gi et vesentlig dårligere kollektivtilbud enn dagens kollektivsystem med buss.
Bergen kommune har påtatt seg ansvaret for drift av Bybanen, herunder et høyfrekvent matebussopplegg som skal sikre trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Jeg har fått opplyst at det nå er enighet mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om at fylkeskommunen skal overta driftsansvaret for kollektivtransporten i Bergen, inkludert Bybanen, fra og med 1. januar 2008.
Jeg forutsetter at fylkeskommunen er innforstått med at driftsansvaret for Bybanen også innbefatter etableringen av et høyfrekvent matebussopplegg, og at dette følges opp i samsvar med de forutsetningene som ligger til grunn i St.prp. nr. 75 (2004-2005). Jeg forventer derfor at kommunen og fylkeskommunen arbeider for å få til så gode løsninger for et matebussopplegg som overhodet mulig innenfor de økonomiske rammene som stilles til disposisjon for kollektivtransporten i Bergen. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om saken.