Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1081 (2006-2007)
Innlevert: 23.05.2007
Sendt: 24.05.2007
Besvart: 01.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Fra i sommer flagges norsk seddelproduksjon ut fra Norge til utlandet.
Hva vurderer finansministeren å gjøre vedrørende produksjonen av norsk mynt, som i dag foregår på Kongsberg, når konsesjonen for myntproduksjonen utgår?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det følger av sentralbankloven § 13 at Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter. Ved lovendring i 1999 ble det åpnet for at "andre kan produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken". Myntproduksjonen ble skilt ut fra Norges Bank ved opprettelsen av Den Kongelige Mynt AS (som et heleid datterselskap av Norges Bank) 1. januar 2001. Norges Bank solgte alle sine aksjer i selskapet 30. juni 2003 til de to selskapene Samlerhuset AS og Mint of Finland Ltd., som hver nå eier 50 pst. Selskapet skiftet i den forbindelse navn fra Den Kongelige Mynt til Det Norske Myntverket 1. juli 2004. I forbindelse med salget av Den Kongelige Mynt i 2003, inngikk Norges Bank og Det Norske Myntverket en langsiktig rammeavtale om produksjon av all norsk sirkulasjonsmynt samt jubileums- og minnemynt fram til 31. desember 2009.

Finansdepartementet sendte ved brev 24. oktober 1996 ut et høringsnotat med forslag til endringer i penge-, kreditt- og valutalovgivningen til berørte instanser for merknader innen 20. mars 1997. Høringsnotatet omfattet bl.a. utkast til endringer i sentralbankloven. På bakgrunn av høringen fremmet Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) forslag til endringer i sentralbankloven. Departementet foreslo lovregler som åpnet for at Norges Bank kan eie foretak for produksjon av sedler og mynter og annen forretningsmessig virksomhet. Departementet foreslo videre en presisering i sentralbankloven § 13 tredje ledd om at Norges Bank kan bestemme at andre enn banken skal produsere seddel eller mynt etter avtale med banken.

I høringsnotatet 24. oktober 1996 uttalte departementet følgende:

"Departementets forslag innebærer ikke at foretak opprettet av Norges Bank gis enerett til produksjon av sedler eller mynter. I likhet med rettstilstanden i Sverige og Finland bør det være åpning for at produksjonen skal kunne skje der hvor sentralbanken finner det mest hensiktsmessig på grunnlag av forhold som f.eks. pris, kvalitet, sikkerhet mv. Det foreslås derfor et nytt tredje ledd i sentralbankloven § 13 som fastsetter at banken kan bestemme at andre skal produsere sedler og mynter etter avtale med banken. [...]"

Departementet presiserte i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) følgende om Norges Banks beslutninger etter sentralbankloven § 13 tredje ledd:

"Departementet legger til grunn at eventuelle vedtak i medhold av disse bestemmelsene vil være vedtak av særlig viktighet, som skal være forelagt Finansdepartementet før banken treffer vedtak, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd."

Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttet seg til departementets forslag til nytt tredje ledd i sentralbankloven § 13, under forutsetning av at Norges Bank tok sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fant ikke tilstrekkelig begrunnelse i pris, kvalitet og sikkerhet for en tilretteleggelse av preging av mynt og trykking av sedler utenfor Norges Bank og sluttet seg derfor ikke til forslaget, jf. Innst. O. nr. 13 (1999-2000).

Pregingen av norske mynter har vært lokalisert på samme sted siden Den Kongelige Mynt ble grunnlagt i 1686. Jeg mener det fortsatt bør være grunnlag for myntproduksjon på Kongsberg. Dette forutsetter at produksjonen av mynt ved Det Norske Myntverket er konkurransedyktig på både pris og kvalitet. I tillegg til kvaliteten i selve myntproduksjonen, ligger det klare kvaliteter i kulturhistoriske forhold ved myntproduksjon nær de gamle sølvgruvene på Kongsberg.

En eventuell beslutning om flytting av myntproduksjonen fra Kongsberg må forelegges Finansdepartementet etter sentralbankloven § 2 annet ledd om at saken skal forelegges departementet før Norges Bank treffer vedtak av særlig viktighet. En slik foreleggelse må håndteres av departementet om og når det måtte bli aktuelt. Norges Banks beslutning om å legge ned seddelproduksjonen i banken ble, på tilsvarende måte, forelagt departementet ved brev 7. april 2003.

Finansdepartementet har i dag sendt brev til Norges Bank med en vurdering av praksis for utgivelser av jubileums- og minnemynter og sirkulasjonsmynt med spesielt preg. Departementet legger særlig vekt på at utgivelser av jubileums- og minnemynter skal være et viktig bidrag til nasjonal identitet og historie. Dette tilsier en restriktiv praksis for slike utgivelser, i samsvar med gjeldende retningslinjer. Etter departementets vurdering er dette ikke til hinder for en større grad av forutberegnelighet rundt framtidige utgivelser av jubileums- og minnemynter. Departementet anser at det, innen de gjeldende retningslinjene, er rom for å legge vekt på at myntprodusenten har behov for forutberegnelighet for en viss utgivelseshyppighet for jubileums- og minnemynter. Etter Finansdepartementets vurdering synes en utgivelseshyppighet på om lag én utgivelse per år, slik det ble forespeilet i rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket, å balansere disse hensynene på en rimelig måte.

Vedlegg til svar:

Brev fra Finansdepartementet til Norges Bank vedrørende "Vurdering av retningslinjer og praksis for utgivelse av jubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med spesielt preg".

(Brevets referanse: LeV 200600172906/548)

Vi viser til Norges Banks redegjørelse for praksis ved utgivelse av jubileums- og minnemynter og sirkulasjonsmynt med spesielt preg i brev til Finansdepartementet 10. oktober 2006, og tidligere korrespondanse.

Bakgrunn

Fellesforbundet Myntarbeidernes Fagforening og Norges Banks funksjonærforbund tok i juni 2006 opp at Norges Banks praktisering av gjeldende retningslinjer for utgivelse av jubileums- og minnemynt er for restriktiv, og at de frykter uheldige konsekvenser for den framtidige aktiviteten ved Myntverket med tilhørende negative konsekvenser for sysselsettingen. Organisasjonene mener tidspunktet er inne for å vurdere om det er riktig at Norges Bank fortsatt skal være delegert myndighet til å vedta utgivelse av jubileums- og minnemynt. Etter deres oppfatning bør det nedsettes en rådgivende komité med mandat til å vurdere innkomne søknader og til å utarbeide langsiktige planer for framtidige utgivelser av minnemynt basert på gitte retningslinjer og forutsetninger.

Myntverket har i en henvendelse til Finansdepartementet 20. april 2007 uttrykt at det arbeides målrettet med å styrke Myntverkets konkurranseevne, men at produksjonsvolumet i Norge er svært lavt sammenlignet med sterke utenlandske konkurrenter, blant annet som følge av Norges Banks restriktive minnemyntpolitikk, og at bortfall av forventede minnemyntprosjekter gjør det vanskeligere for Myntverket å kunne tilby konkurransedyktige priser på sirkulasjonsmynt i 2010.

Gjeldende retningslinjer og praksis

Sentralbankloven § 16 viderefører lov 26. mars 1982 nr. 3 om jubileums- og minnemynter. Det følger av lovforarbeidene at man ved å innføre bestemmelsen i sentralbankloven ikke ønsket å endre gjeldende restriktive praksis. I Ot.prp. nr. 25 (1984-85) om lov om Norges Bank og pengevesenet, som finanskomiteen sluttet seg til (Innst. O. nr. 50 (1984-85)), står det følgende (s. 93 og 94):

"Departementet vil vise til uttalelse i Ot.prp. nr. 40 for 1981-1982 om lov om jubileums- og minnemynter, der det blant annet heter:

"Hittil har en fulgt en meget restriktiv praksis ved utgivelse av jubileums- og minnemynter. Denne praksis går ut på at jubileums- eller minnemynter bare bør preges for å markere spesielle nasjonale begivenheter og at det ikke bør inngå som ledd i ulike innsamlingsaksjoner. En forutsetter at det fortsatt følges den samme restriktive praksis".

Departementet mener at denne restriktive praksis bør fortsette."

Norges Bank har utarbeidet retningslinjer for utgivelse av jubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med spesielt preg. I henhold til punkt 1 i retningslinjene for utgivelse av jubileums- og minnemynt skal utgivelse "være begrenset til markering av store nasjonale begivenheter som må antas å ha alminnelig tilslutning i den brede allmennhet". Etter punkt 4 i retningslinjene kan Norges Bank også delta i "internasjonale myntprosjekter i særlige tilfelle". Kravene som stilles til begivenheter som kan markeres med myntutgivelse er i hovedsak de samme for sirkulasjonsmynt med spesielt preg som for utgivelse av jubileums- og minnemynt.

Retningslinjene for utgivelse av jubileums- og minnemynt har vært gjenstand for politisk behandling ved flere anledninger. I forbindelse med behandlingen i Kredittmeldingen 1991 og 1992 (St.meld. nr. 17 (1993-94)) av delegasjon av kompetansen til å beslutte utgivelse etter sentralbankloven § 16, sluttet Finansdepartementet seg også til Norges Banks forslag til retningslinjer. Finanskomiteen sluttet seg enstemmig til retningslinjene og departementets forutsetning om at en restriktiv praksis skulle videreføres, jf. Innst. S. nr. 92 (1993-94).

Retningslinjene ble behandlet på nytt i Kredittmeldinga 1996 (St.meld. nr. 12 (1997-98)) i forbindelse med tilføyelsen av punkt 4. Finanskomiteen sluttet seg enstemmig til departementets forslag, jf. Innst. S. nr. 85 (1997-98).

Vedlegg 2

til rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket omhandler utgivelse av jubileums- og minnemynter, samt sirkulasjonsmynter med spesielt preg. Vedlegget viser til at det i forarbeidene er forutsatt en restriktiv utgivelsespolitikk. Vedlegget inneholder den nevnte listen over begivenheter som synes aktuelle å vurdere i forhold til retningslinjene for utgivelse. Det fremgår videre at det i tillegg til vurdering av selve begivenheten, vil være en forutsetning at det rundt begivenheten er etablert et opplegg som sikrer en tilfredsstillende gjennomføring av prosjektet.

Norges Banks vurdering

Norges Bank har i redegjørelsen 10. oktober 2006 vurdert praksis for utgivelse av jubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med spesielt preg. Banken har vurdert hva som vil være en forsvarlig utgivelseshyppighet, behovet for en utredning om framtidig utgivelsespolitikk og forslaget om å nedsette en rådgivende komité. Norges Bank advarer mot å øke hyppigheten på utgivelse av slike mynter, og viser til at hyppigere utgivelser vil innebære en utvanning av denne formen for offisiell markering, samt at symbolverdien blir redusert, og at den økonomiske risiko øker. Norges Bank finner retningslinjene, slik de er utformet og praktisert, hensiktsmessige. Norges Bank opplyser at de har jevnlig kontakt med relevante fagmiljøer, blant annet gjennom den såkalte Pregkomiteen, og at banken vil etablere en ekspertgruppe som kan gi råd om hvilke begivenheter som synes å forsvare utgivelser av minnemynt.

Norges Bank utarbeidet i 1996 en liste over begivenheter for de kommende år der markering med utgivelse av mynt kunne være aktuelt å vurdere. Listen er senere revidert, og en revidert utgave inngår blant annet som vedlegg til rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket. Forslag om markering av begivenheter som ikke står på listen, blir også vurdert, og Norges Bank viser til at markering av Ibsens død er et eksempel på en begivenhet som ikke sto på listen, men hvor det likevel ble besluttet utgivelse av minnemynt.

Utgivelse av jubileums- og minnemynt og av sirkulasjonsmynt med spesielt preg berører flere interesser. Norges Bank presiserer at det ikke er noen begrensninger i forhold til hvem som har anledning til å fremme forslag om å utgi mynter for å markere bestemte begivenheter.

Departementet er kjent med at Norges Bank, etter redegjørelsen 10. oktober 2006, har etablert en rådgivende komité bestående av en myntekspert, en historiker og en statsviter, som skal gi råd om hvilke begivenheter som kan synes å forsvare utgivelser av jubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med spesielt preg.

Finansdepartementets vurdering

Gjeldende retningslinjer og utgivelseshyppighet

Finansdepartementet mener i likhet med Norges Bank at gjeldende retningslinjer legger til rette for en hensiktsmessig praksis for utgivelse av jubileums- og minnemynt og sirkulasjonsmynt med spesielt preg.

Finansdepartementet mener at en bør videreføre at retningslinjene for utgivelse av jubileums- og minnemynter er underlagt politisk behandling, mens myndigheten til å avgjøre enkeltsakene er tillagt Norges Bank med Finansdepartementet som klageinstans.

Utgivelser av jubileums- og minnemynter skal være et viktig bidrag til nasjonal identitet og historie. På den ene side tilsier dette en restriktiv praksis for slike utgivelser i samsvar med gjeldende retningslinjer, men samtidig også at det skjer utgivelser regelmessig. Etter departementets vurdering er det ønskelig med en større grad av forutberegnelighet rundt framtidige utgivelser av jubileums- minnemynter. Departementet anser at det, innen de gjeldende retningslinjene, er rom for å legge vekt på at myntprodusenten har behov for både en viss utgivelseshyppighet for jubileums- og minnemynter og forutberegnelighet mht. framtidige myntutgivelser. Etter Finansdepartementets vurdering synes en utgivelseshyppighet på om lag én utgivelse per år, slik det ble forespeilet i rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket, kombinert med en langsiktig plan for utgivelsene, å balansere disse hensynene på en rimelig måte. Norges Banks planer for framtidige utgivelser av jubileums- og minnemynter er sentrale i denne sammenheng.

Plan for framtidige utgivelser

Finansdepartementet anser i likhet med Norges Bank at det er behov for å vurdere hver myntutgivelse enkeltvis. Beslutning om å gi ut jubileums- eller minnemynt må tas med hensyn ikke bare til hvilke begivenheter som er en slik markering verdig. Det må også tas hensyn til om myntutgivelsen på en god måte er tatt med i det samlede opplegget rundt den begivenheten som markeres og tas hensyn til markeds- og distribusjonsmessige forhold mv. En myntutgivelse kan bli mer vellykket dersom den er en del av et større opplegg i forbindelse med markering av den aktuelle begivenheten. Det er blant annet viktig at det økonomiske grunnlaget for hver enkelt av de aktuelle utgivelser er til stede.

På bakgrunn av de krav retningslinjene stiller til begivenheter som kan markeres med myntutgivelse, antar departementet at aktuelle begivenheter har en viss grad av forutsigbarhet ved seg, og at det således vil være mulig å fastsette en foreløpig plan for framtidige utgivelser.

Etter departementets vurdering bør Norges Bank opprettholde dagens praksis med å utarbeide og bearbeide en foreløpig plan for framtidige utgivelser. Finansdepartementet legger til grunn at en slik foreløpig plan ikke skal være bindende. Samtidig er det viktige hensyn som tilsier at en i stor utstrekning følger fastsatte planer. Få avvik fra planen vil gjøre det enklere å sette jubileums- og minnemyntutgivelser inn i en større ramme med ulike typer av historiske markeringer, og dermed gi grunnlag for et solid økonomisk fundament for utgivelsene. Finansdepartementet forutsetter at Norges Bank arbeider for å sikre at de aktuelle myntprosjektene kan gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med de planer for framtidige utgivelser som fastsettes. Banken bør blant annet i nødvendig utstrekning bidra med sin fagkompetanse til de aktuelle jubileums- og minnemyntprosjektene.

Nedsettelse av en rådgivende komité

Finansdepartementet har merket seg at Norges Bank har etablert en ekspertgruppe, som skal vurdere hvilke begivenheter som bør markeres med myntutgivelse. Departementet forutsetter at ekspertgruppen vil gi råd i forbindelse med utforming og bearbeidinger av den foreløpige utgivelsesplanen og i forbindelse med enkeltutgivelser. Norges Bank bør legge vekt på at ekspertgruppen skal ha en uavhengig stilling når den gir råd. Departementet anser at etableringen av en slik ekspertgruppe med en sammensetning som Norges Bank har lagt opp til, vil styrke grunnlaget for framtidige utgivelser av jubileums- og minnemynter og av sirkulasjonsmynt med spesielt preg. Departementet legger likevel til grunn at Norsk Bergverksmuseum skal ha en representant i en slik rådgivende komité.

Åpen prosess

Etter Finansdepartementets vurdering kan det være grunn til å styrke den offentlige kommunikasjon fra Norges Banks side av både den foreløpige utgivelsesplanen og av de enkelte beslutningene om utgivelse av jubileums- og minnemynt og av sirkulasjonsmynt med spesielt preg. Departementet mener også det er behov for å legge til rette for en mer åpen prosess i forbindelse med forberedelse av beslutningene om utgivelse av jubileums- og minnemynt og av sirkulasjonsmynt med spesielt preg.

Departementet antar at utkast til foreløpige utgivelsesplaner, inkludert ekspertgruppens råd, samt beslutninger om enkeltutgivelser, bør forelegges aktuelle instanser, herunder Myntverket, til uttalelse før beslutning fattes. Norges Bank bør videre gjøre foreløpige utgivelsesplaner, samt beslutninger om myntutgivelse, tilgjengelig på sine nettsider.

Finansdepartementet legger til grunn at Norges Bank vil følge opp dette i den videre praktiseringen av retningslinjene.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.

ekspedisjonssjef

Espen D. Knudsen

underdirektør

Gjenpart: Fellesforbundet Myntarbeidernes Fagforening

Norges Banks funksjonærforening, avd. Det Norske Myntverket