Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Sundsbø (Sp) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1084 (2006-2007)
Innlevert: 23.05.2007
Sendt: 24.05.2007
Besvart: 31.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Sundsbø (Sp)

Spørsmål

Dagfinn Sundsbø (Sp): Kravet om minimum 6 måneder opphold i landet for å opprettholde rettigheter i folketrygden kan virke urimelig for personer som av medisinske årsaker er anbefalt langtidsopphold i helseriktig klima.
Bør det vurderes å endre kravene til medlemskap i folketrygden for norske statsborgere som av medisinske årsaker ikke bør oppholde seg her i landet over lengre tid, og har NAV plikt til å forhåndsopplyse sine klienter om mulig bortfall av rettigheter pga. at regelverket ikke overholdes?

Begrunnelse

En kvinne er av sitt NAV-kontor opplyst om at hun i flere år har vært utmeldt av folketrygden fordi hun ikke har oppfylt bestemmelsene om 6 måneder botid i landet hvert år. Kvinnen lider ifølge legeerklæring av en "alvorlig, invalidiserende astma". Legen viser til at hun i stor grad ble isolert innendørs da hun ikke tåler å være ute selv i normalt mildt/fuktig norsk vår- og høstklima. På tross av daglig bruk av flere astmamedisiner ble hun utsatt for flere lungeinfeksjonsrunder hver vinter. Legen anbefalte at hun mesteparten av året burde være bosatt i et "helseriktig klima" og hun har siden 2001 fulgt dette med svært gode resultater. Kvinnen ble fra 2000 innvilget uførepensjon med tilleggsytelser som ung ufør.
Den konkrete saken er til behandling i trygderetten, men den reiser prinsipielle spørsmål som det vil være viktig å få avklaring på.
For det første bør det foretas en vurdering av kravet om 6 måneder opphold i Norge hvert år når det er i strid med de medisinske anbefalingene og påfører personen akutte lidelser og samfunnet store behandlingskostnader.
For det andre bør det vurderes hvilken opplysningsplikt NAV har. I den aktuelle saken har vedkommende vært på årlige besøk hos sitt lokale trygdekontor uten å bli orientert om at hun opptrer i strid med bestemmelsene for medlemskap i folketrygden. Kvinnen sier hun etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet og etter anbefaling fra sitt trygdekontor, søkte om frivillig medlemskap i folketrygden. Dette er avslått med henvisning til at hun har vært utmeldt for lenge.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Spørsmålet berører flere forhold knyttet til utenlandsopphold og trygderettigheter.

Generelt er retten til ytelser fra folketrygden betinget av medlemskap i trygden.

Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge eller arbeidstaker i Norge er pliktig medlem i folketrygden. Som bosatt regnes alle som oppholder seg her, og oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. Motsatt er den som oppholder seg i utlandet mer enn 12 måneder, ikke lenger å regne som bosatt i Norge.

Personer som oppholder seg vekselvis i Norge og utlandet, regnes ikke lenger som bosatt dersom utenlandsoppholdet overstiger 6 måneder i hvert år av to eller flere påfølgende år. Det pliktige medlemskapet i trygden opphører følgelig hvis man gjennomgående oppholder seg mer enn halve året i utlandet over flere år.

Denne regelen er innført blant annet for å unngå tilpasninger i forhold til reglene om eksport av trygdeytelser (bl.a. pensjoner), som medfører at visse ytelser bare gis til personer som er medlem i trygden.

Pensjonister og andre som skal oppholde seg i utlandet i så lang tid at de ikke kan regnes som bosatt i Norge, kan etter søknad bli tatt opp som frivillig medlem i trygden. Det er et ufravikelig vilkår for dette at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet. I tillegg må man ha nær tilknytning til Norge og det norske samfunnet. Den som tas opp som frivillig medlem, må betale trygdeavgift etter særskilte regler. Avgiftens størrelse avhenger av hvilke rettigheter det frivillige medlemskapet omfatter.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å endre de beskrevne reglene dersom man fortsatt skal operere med begrepet "bosatt i Norge". Det ligger i sakens natur at en person må oppholde seg her en betydelig del av året dersom det skal ha et reelt innhold. Jeg antar imidlertid at den konkrete saken det vises til i spørsmålet med begrunnelse i hovedsak dreier seg om spørsmålet om hvilken utstrekning ytelser skal gis etter at en person har flyttet fra Norge.

Unge uføre som flytter til utlandet mister de særfordeler som ligger i ordningen med en minste garantert tilleggspensjon. Jeg har nylig redegjort for Stortinget om bakgrunnen for denne ordningen og min vurdering av behovet for eventuelt å endre reglene på dette området. Jeg viser i denne forbindelse til mitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Voie Duesund (spørsmål nr. 1232) i brev av 3. oktober 2006, og til min uttalelse til Dokument nr. 8:1 (2006-2007) og Dokument nr. 8:2 (2006-2007) om forslag om å endre reglene slik at unge uføre får beholde den garanterte tilleggspensjonen ved flytting til utlandet. Jeg viser til vedlagte kopier av brev av henholdsvis 9. november 2006 og 8. januar 2007.

Jeg har forståelse for at det oppleves som urimelig å miste en ytelse man har hatt når man flytter til utlandet. Spesielt vil dette naturlig nok gjelde personer som har gode medisinske grunner for å oppholde seg i utlandet større deler av året.

Det er likevel slik at ordningen med ytelser til unge uføre er beregnet på Norge og norske forhold, og bortfallet av særrettene betyr ikke at all pensjon fra Norge faller bort. Det som skjer er, at ytelsen blir omregnet til det vedkommende har krav på ut fra botid og inntekt i Norge etter lovens vanlige regler.

Selv om det kan anføres gode grunner for å beholde ordningen slik den er i dag, har jeg gitt uttrykk for at det kan være grunnlag for å se nærmere på reglene for unge uføre. Jeg finner det naturlig at dette gjøres i forbindelse med oppfølgingen av Uførepensjonsutvalget og en gjennomgang av reglene for uføre generelt. Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen sluttet seg til denne vurderingen i forbindelse med behandlingen av de nevnte Dokument 8-forslagene (Innst. S. nr. 53 (2006-2007)).

Arbeids- og velferdsetaten har en klar plikt til å informere sine brukere om hvilke konsekvenser et lengre utenlandsopphold kan ha for trygdeutbetalinger og trygderettigheter generelt. Dette forutsetter imidlertid at etaten faktisk kjenner til utenlandsoppholdet og lengden av det.

Stønadsmottakerne har på sin side plikt til å underrette etaten om alle endringer i forhold som kan ha betydning for retten til en ytelse. Den enkelte må derfor selv i god tid melde fra om for eksempel utenlandsopphold til det lokale NAV-kontoret, slik at dette får mulighet til å vurdere saken og informere vedkommende om hvilke konsekvenser et eventuelt utenlandsopphold vil få.