Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1110 (2006-2007)
Innlevert: 29.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 08.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil finansministeren, bl.a. ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn og uttalelse i Høyesterett, gå inn for å endre skatteloven § 6-1 slik at det for fremtiden gis skattemessig fradragsrett for næringsdrivende og selskaper sine kostnader til advokatbistand i forbindelse med skatte- og avgiftssaker?

Begrunnelse

Et viktig rettssikkerhetsmessig prinsipp er at avgjørelse av det offentlige kan overprøves av domstolene i Norge. Hvorvidt denne adgangen benyttes er også et kostnadsspørsmål da domstolsbehandling i Norge er dyrt.
Et viktig prinsipp i skatteloven er fradragsretten for alle kostnader, hvor det heter i skatteloven § 6-1 nr. 1: "Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt."
I dag er skatte- og avgiftslovgivningen blitt komplisert - og de fleste næringsdrivende verken kan, eller har forutsetninger for, å ta opp skatte- og avgiftsmessige spørsmål og problemstillinger med offentlige myndigheter på egen hånd. De aller fleste må rådføre seg med skatteadvokater, regnskapsførere og skatterevisorer - som er de som bistår selskaper og næringsdrivende i skatte- og avgiftssaker. Disse tjenestene er relativt dyre - da denne type kompetanse krever mange års skolering og praksis for å håndtere.
Dersom et selskap, eller næringsdrivende, engasjerer advokat eller revisor i skattesaker - så er imidlertid dette iht. Skattedirektoratets praksis ikke fradragsberettigede kostnader. Viser her til Lignings-ABC punkt 3.8, 3. avsnitt følgende: "Kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende ilignet inntekts- og/eller formuesskatt til stat eller kommune, er ikke fradragsberettiget."
Dersom en skattesak bringes inn for rettsapparatet - så er omkostninger til egen advokat ikke skattemessig fradragsberettiget - noe som medfører at svært få har økonomisk mulighet til å prøve vedtak av skatteetaten/ligningskontorene for domstolene. I denne forbindelse minnes om at de fleste ligningsavgjørelser av norske myndigheter treffes av ligningsnemnden og overligningsnemnden - et organ som utelukkende består av politikere uten at det stilles krav til kunnskap innen regnskap/skatterett. Noe som igjen klart gir en høy risiko for mange vedtak som er "feil".
Spørsmål om rett til fradrag for utgifter til angrep på ordinær ligning ble behandlet av Høyesterett i sak 2005 - 01726 A. Førstvoterende vurderer gjeldende rettspraksis og reelle hensyn under avsnitt 22 og utover. Av avsnitt 40 er hentet følgende:
"Det er like fullt slik at mens lovens grunnleggende kriterium for fradragsrettilknytningskriteriet- tilsier at fradrag bør innrømmes for kostnader forbundet med angrep på ordinær ligning."
Av avsnitt 42 skriver førstvoterende i sin konklusjon blant annet: "I min samlede vurdering er jeg etter dette kommet til at det i fravær av klare holdepunkter i skatteloven er vanskelig å sette til side den regel som synes ganske uforbeholden fastslått i ligningspraksis, administrative uttalelser og skatterettslig litteratur."
Det er opp til politikerne å ta ansvar for rettssikkerheten for norske bedrifter og næringsdrivende - og sørge for at skatteloven § 6-1 presiseres til også å omfatte fradragsrett til utgifter til angrep på den ordinære ligningsbehandling.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Den generelle hovedregelen om skattemessig fradrag for kostnader følger av skatteloven § 6-1 første ledd, som fastsetter at "Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt".

Bestemmelsen stiller opp et tilknytningskrav som vilkår for fradragrett, dvs. at kostnaden må knytte seg til inntekt eller inntektsskapende aktivitet. Kostnader til juridisk bistand vil dermed være fradragsberettigede når de er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Dette gjelder blant annet kostnader til bistand ved rådgivning, forhandlinger og rettssaker. Slike kostnader kan derfor fradragsføres dersom saken bistanden er knyttet til, direkte gjelder skattepliktige inntekter eller fradragsberettigede kostnader. Dette innebærer at kostnader til bistand til klage eller rettssak vedrørende fastsettelse av merverdiavgift er fradragsberettiget, jf. Lignings-ABC 2006 s. 663.

Direkte skatt på inntekt eller formue er ikke en fradragsberettiget kostnad etter skatteloven § 6-1. Kostnader ved å klage på den foretatte ligningen kan riktignok påvirke skattens størrelse, og dermed virksomhetens resultat etter skatt, men virksomhetens resultat før skatt vil forbli uendret. Dermed vil kostnader til bistand for å fastlegge eller redusere skatteforpliktelsen som utgangspunkt heller ikke være fradragsberettiget. Det gjelder for eksempel kostnader til juridisk bistand til klagesak eller rettssak vedrørende ilignet inntekts- eller formuesskatt til stat eller kommune. Det samme gjelder kostnader til ren skatteplanlegging.

Praksis har likevel godtatt at kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen er fradragsberettigede, jf. Lignings-ABC 2006 s. 663. Det samme gjelder kostnader til bistand ved endringssak tatt opp av ligningsmyndighetene etter eget tiltak, samt bistand i forbindelse med ligningsundersøkelser. Slike kostnader vil vanligvis være knyttet til den opplysnings- og samarbeidsplikten skattyterne er pålagt for at ligningen og skatteoppgjøret skal bli riktig.

En skattyter kan også på nærmere vilkår framsette krav om hel eller delvis dekning av sakskostnader ved endringssak fra det offentlige, jf. ligningsloven § 9-11 og Lignings-ABC 2006 s. 380. Vilkårene er for det første at overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren. Videre stilles krav om at sakskostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og at det er urimelig at skattyteren må dekke dem selv.

Det ble i 2006 vedtatt en utvidelse av disse reglene, slik at overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskattenemnda på tilsvarende vilkår skal tilkjenne dekning av sakskostnadene for disse instansene når skattyteren senere har fått medhold ved domstolsavgjørelse.

En part som vinner en skattesak, vil dessuten ha krav på å få dekket sine sakskostnader etter reglene i tvistemålsloven, jf. bl.a. § 172.

Ovenstående viser at en skattyter gjennom ulike regelsett har mulighet til på nærmere vilkår å få dekket kostnader til advokatbistand mv. i forbindelse med skatte- og avgiftssaker. Jeg går derfor ikke nå inn for å endre skatteloven § 6-1 slik at det gis skattemessig fradragsrett for kostnader til juridisk bistand i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt, men vil i lys av den nevnte høyesterettsdommen fra 2005 se på om det er behov for justeringer i skatte- eller ligningslovens regler som gjelder slike kostnader.