Begrunnelse

Et viktig rettssikkerhetsmessig prinsipp er at avgjørelse av det offentlige kan overprøves av domstolene i Norge. Hvorvidt denne adgangen benyttes er også et kostnadsspørsmål da domstolsbehandling i Norge er dyrt.
Et viktig prinsipp i skatteloven er fradragsretten for alle kostnader, hvor det heter i skatteloven § 6-1 nr. 1: "Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt."
I dag er skatte- og avgiftslovgivningen blitt komplisert - og de fleste næringsdrivende verken kan, eller har forutsetninger for, å ta opp skatte- og avgiftsmessige spørsmål og problemstillinger med offentlige myndigheter på egen hånd. De aller fleste må rådføre seg med skatteadvokater, regnskapsførere og skatterevisorer - som er de som bistår selskaper og næringsdrivende i skatte- og avgiftssaker. Disse tjenestene er relativt dyre - da denne type kompetanse krever mange års skolering og praksis for å håndtere.
Dersom et selskap, eller næringsdrivende, engasjerer advokat eller revisor i skattesaker - så er imidlertid dette iht. Skattedirektoratets praksis ikke fradragsberettigede kostnader. Viser her til Lignings-ABC punkt 3.8, 3. avsnitt følgende: "Kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende ilignet inntekts- og/eller formuesskatt til stat eller kommune, er ikke fradragsberettiget."
Dersom en skattesak bringes inn for rettsapparatet - så er omkostninger til egen advokat ikke skattemessig fradragsberettiget - noe som medfører at svært få har økonomisk mulighet til å prøve vedtak av skatteetaten/ligningskontorene for domstolene. I denne forbindelse minnes om at de fleste ligningsavgjørelser av norske myndigheter treffes av ligningsnemnden og overligningsnemnden - et organ som utelukkende består av politikere uten at det stilles krav til kunnskap innen regnskap/skatterett. Noe som igjen klart gir en høy risiko for mange vedtak som er "feil".
Spørsmål om rett til fradrag for utgifter til angrep på ordinær ligning ble behandlet av Høyesterett i sak 2005 - 01726 A. Førstvoterende vurderer gjeldende rettspraksis og reelle hensyn under avsnitt 22 og utover. Av avsnitt 40 er hentet følgende:
"Det er like fullt slik at mens lovens grunnleggende kriterium for fradragsrettilknytningskriteriet- tilsier at fradrag bør innrømmes for kostnader forbundet med angrep på ordinær ligning."
Av avsnitt 42 skriver førstvoterende i sin konklusjon blant annet: "I min samlede vurdering er jeg etter dette kommet til at det i fravær av klare holdepunkter i skatteloven er vanskelig å sette til side den regel som synes ganske uforbeholden fastslått i ligningspraksis, administrative uttalelser og skatterettslig litteratur."
Det er opp til politikerne å ta ansvar for rettssikkerheten for norske bedrifter og næringsdrivende - og sørge for at skatteloven § 6-1 presiseres til også å omfatte fradragsrett til utgifter til angrep på den ordinære ligningsbehandling.