Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1109 (2006-2007)
Innlevert: 29.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 08.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til en presisering av ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21 slik at denne klart omfatter fradragsrett for inngående merverdiavgift på advokat tjenester etc. i forbindelse med skatte- og avgiftssaker, både rettslig og utenrettslig advokatbistand, slik at merverdiavgiftsloven § 21 justeres i henhold til gjeldende forvaltningspraksis i bl.a. Skattedirektoratet og Rogaland fylkesskattekontor?

Begrunnelse

Et viktig prinsipp i den offentlige forvaltning er likebehandling og rettssikkerhet for borgerne. I 2001 ble det innført merverdiavgift på advokattjenester, og i dag betaler følgelig alle 25 pst. i merverdiavgift på advokattjenester. Den Norske Advokatforening tok denne reformen opp med Skattedirektoratet for å få presisert hvordan dette skulle praktiseres.
Skattedirektoratet besvarte dette overfor Den Norske Advokatforening den 29. mai 2002 i et 12 siders dokument. I dette brevet ble flere problemstillinger avklart overfor Den Norske Advokatforening. Brevet fra Skattedirektoratet bygget bl.a. på uttalelser fra Finansdepartementet. Under punkt nr. 3 i brevet fra Skattedirektoratet omtales erstatningsoppgjør for saksomkostninger som eget punkt. Av 2. avsnitt, siste punktum fremgår følgende presisering fra Skattedirektoratet:

"Skattedirektoratet legger til grunn at en part etter de alminnelige bestemmelser også vil ha fradragsrett for omkostninger i tilknytning til en avgiftssak."

Dette brevet fra Skattedirektoratet ble av staten ved Rogaland fylkesskattekontor fremlagt som hjemmel for fradragsrett for merverdiavgift også i skatte- og avgiftssaker for retten. Advokat Nordli i Norproff Advokatfirma, som prosederte saken for skattyter, ønsket denne praksisen bekreftet av staten ved Rogaland fylkesskattekontor i forbindelse med skattesaken.
Rogaland fylkesskattekontor bekreftet overfor retten, i likhet med Skattedirektoratet, at det er fradragsrett for inngående merverdiavgift i skattesaker.
"Advokatkostnadene er pådratt i NNs avgiftspliktige lastebilnæring, og vil således være fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftsloven § 21."
Blant annet viser Rogaland fylkesskattekontor til ovennevnte brev fra Skattedirektoratet av 29. mai 2002 til Den Norske Advokatforening.
Gjeldende rettstilstand er følgelig klar, og av rettssikkerhetsmessige hensyn er det viktig at dette klart fremgår av merverdiavgiftsloven. Dette er av stor betydning for næringsdrivende og selskaper i hele Norge, og er i dag ukjent for svært mange. Ikke minst er det viktig at revisorer og regnskapsførere får presisert dette, da spesielt i forbindelse med at det ikke er skattemessig fradragsrett for kostnader i forbindelse med skattesaker - se her Lignings-ABC nr. 3.8 hvor det heter i 3. avsnitt følgende:

"Kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende ilignet inntekts- og/eller formuesskatt til stat eller kommune, er ikke fradragsberettiget."

Ved å presisere fradragsrett for mva. på advokattjenester i merverdiavgiftsloven § 21, sikrer man dermed at fylkesskattekontorene i hele Norge praktiserer dette likt i henhold til brevet fra Skattedirektoratet til Den Norske Advokatforeningen. Og det bidrar til at slike problemstillinger blir belastet rettsapparatet eller de regionale fylkesskattekontorene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Stortingsrepresentant Rytman tar i sitt spørsmål opp forståelsen av merverdiavgiftsloven § 21. Denne bestemmelsen gir en registrert næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. I den forbindelse kan det bekreftes at avgiftsmyndighetene i sin forvaltningspraksis tolker bestemmelsen slik at avgiftspliktige har fradragsrett for inngående merverdiavgift på advokatutgifter og lignende i skatte- og avgiftssaker. Slike kostnader anses dermed å være til bruk i den avgiftspliktiges virksomhet, se siste setning i punkt 3 i Skattedirektoratets brev av 29. mai 2002 til Den Norske Advokatforening.
Hvorvidt ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21 bør presiseres slik at det uttrykkelig framgår at denne type kostnader er fradragsberettiget, reiser spørsmål av mer prinsipiell karakter ved utforming av lovtekster. En viktig målsetting ved utforming av lovtekster er at de gis en form og et innhold som letter tilgjengeligheten for de forskjellige brukergruppene. Det er imidlertid ikke realistisk å ha som et utgangspunkt at alle spørsmål skal kunne løses ved kun å forholde seg til lovtekstene. Slike lovbestemmelser ville måtte inneholde mye forklarende tekst og eksempler, noe som ville gitt svært omfattende og uoversiktlige lovtekster.
Med dette utgangspunktet finner jeg grunn til å knytte enkelte kommentarer til bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21 om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Fradragsretten står helt sentralt i merverdiavgiftssystemet og innebærer at merverdiavgiften som hovedregel ikke vil utgjøre noen omkostning for de enkelte salgsledd, men først blir belastet ved endelig forbruk. Endelig avgiftsbelastning oppstår når omsetningen skjer til et ledd i kjeden uten fradragsrett, det vil si privatpersoner og næringsdrivende og offentlige institusjoner som ikke har avgiftspliktig omsetning. En bestemmelse med en slik funksjon vil dermed bli relativt generell i sin utforming. På denne bakgrunn finner jeg det ikke hensiktsmessig å foreslå en slik presisering av ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21.
I forlengelsen av dette vil jeg tilføye at uttalelsen fra Skattedirektoratet av 2002 er lagt ut på etatens hjemmesider (www.skatteetaten.no). Den burde derfor være kjent av både avgiftsmyndighetene og andre brukere. Jeg kan imidlertid ikke se at denne forvaltningspraksisen er uttrykkelig omtalt i Merverdiavgiftshåndboken som utgis årlig av Skattedirektoratet. Denne håndboka, som gir en omtale av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven, har blant annet som mål å sikre en mest mulig lik forvaltningspraksis. Finansdepartementet vil derfor ta initiativ overfor Skattedirektoratet for å sikre at det gis en omtale av denne praksis i neste utgave.