Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1097 (2006-2007)
Innlevert: 25.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 04.06.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Eritrea mottar betydelig bistand fra Norge. Det gir Norge et ekstra ansvar og en ekstra mulighet til å ta opp menneskerettighetene med landets myndigheter.
På hvilken måte har Utenriksdepartementet tatt opp bruddene på religionsfriheten med landets regjering, og hvordan vurderer utenriksministeren sannsynligheten av en vesentlig forbedring av trosfrihetens kår i Eritrea på kort sikt?

Begrunnelse

Religionsfrihetens vilkår synes å bli stadig vanskeligere i Eritrea. Landets regjering er engasjert i systematiske og alvorlige brudd på trosfriheten. Mens noen få offentlig godkjente trossamfunn tillates på basis av regelmessig kontroll, møter for eksempel et stort antall protestantiske kirkesamfunn, bahai'er og Jehovas Vitner ulike grader av restriksjoner.
Regjeringen har forlenget forbudet mot offentlig aktivitet fra alle religiøse grupper som ikke er offisielt anerkjent. Det skjer vilkårlige avslag på trossamfunns søknader om anerkjennelse. Mange kirker og andre religiøse samlingssteder er beordret stengt, slik det blant annet ble bestemt i mai 2002. Det gjennomføres forstyrrelser også av private sammenkomster for medlemmer av uregistrerte religiøse grupper. Disse risikerer vilkårlige arrestasjoner uten at saken kommer for retten. Det rapporteres om mishandling eller tortur av fengslede dissidenter, noe som også skal ha medført dødsfall. Fra pinsevenner er det nettopp mottatt alarmerende meldinger om nye forfølgelser av medlemmer av evangeliske og karismatiske kristne trossamfunn.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Menneskerettighetssituasjonen i Eritrea er kritikkverdig, med systematisk brudd på en rekke grunnleggende rettigheter. Dette omfatter også forhold knyttet til religions- og trosfriheten, med fengsling av kirkelige ledere og aktive medlemmer innenfor det som i Eritrea defineres som lovlige og ikke-lovlige religiøse samfunn.
Menneskerettighetssituasjonen, inklusive situasjonen for religiøse grupper, tas alltid opp i de samtaler som finner sted på politisk nivå mellom Norge og Eritrea, og det kan her vises til for eksempel statssekretær Johansens regelmessige samtaler med President Isaias; 31. mars og 17. oktober 2006 og 23. januar og 30. mai 2007.
Den norske ambassaden tar jevnlig opp, i en tett dialog med myndighetene, sin bekymring for stadig økende brudd på menneskerettigheter, hvor det også gjøres klart at den alvorlige menneskerettighetssituasjonen ikke kan forsvares i henhold til den spente situasjonen forårsaket av den uløste grensekonflikten. Ambassaden tar også opp konkrete enkelttilfeller, slik som avsettelsen av patriarken for den ortodokse kirken i fjor.
Norge har tradisjonelt sett hatt et betydelig utviklingspolitisk engasjement i Eritrea med fokus på demokratiutvikling og bedring av menneskerettighetssituasjonen. Omfattende støtte til disse formålene gis primært gjennom det sivile samfunn.
De rådende rammebetingelser i Eritrea, som kjennetegnes av en sterkt sentralisert stat, autoritært styresett og ingen ytrings- og organisasjonsfrihet, gir imidlertid lite handlingsrom utover møter på politisk nivå for å arbeide innenfor menneskerettighetsområdet.
Norge arbeider derfor med å innrette det øvrige bistandsarbeidet på en slik måte at det ikke bidrar utilsiktet til en ytterligere styrking av regimets undertrykkende politikk, samtidig som vi søker å rette oppmerksomhet og virkemidler mot en styrking av menneskerettighetene på sikt.