Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2006-2007)
Innlevert: 30.05.2007
Sendt: 31.05.2007
Besvart: 11.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Hva gjør statsråden for at mennesker rammet av MS får den beste tilgjengelige behandlingen?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Multippel sklerose-rammede har, i likhet med andre som lider av alvorlige sykdommer, krav på nødvendig behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter både utredning, behandling og rehabilitering, samt pleie- og omsorgstjenester. Pasienter med denne type alvorlige lidelser er særlig avhengige av at tjenestetilbudet i sin helhet fungerer godt. Derfor vil jeg først få understreke at det generelle arbeidet med kvalitet, prioritering og god samhandling mellom tjenestenivåene er svært viktig for pasienter med alvorlige kroniske lidelser, herunder MS.

Dessverre finnes i øyeblikket ingen behandling som kan kurere eller hindre MS. Flere nye legemidler som synes å kunne påvirke den underliggende sykdomsprosessen er under utvikling. Et av disse relativt nye legemidlene er Tysabri, som fikk markedsføringstillatelse i Norge av Statens legemiddelverk i 2006 for indikasjonen relapsing-remitting multippel sklerose (RRMS). I motsetning til andre egenadministrerte injeksjonspreparater må Tysabri gis intravenøst på sykehus. Dette innebærer at kostnadene ikke dekkes med individuell refusjon over blåreseptordningen, men må håndteres og prioriteres innenfor de ressursrammer som Stortinget har vedtatt for de regionale helseforetakene. Ifølge tidligere tilbakemeldinger fra enkelte pasienter og fagmiljøer oppleves tilgangen til dette legemiddelet ikke tilfredsstillende.

Først av alt vil jeg på generell basis si at det selvsagt er gledelig at det utvikles nye og bedre legemidler for alvorlige sykdommer. Dette er viktige forbedringer i helsetjenesten. Det offentlige har imidlertid et viktig ansvar for å påse at legemidlene har dokumentert effekt og er trygge for pasientene. I tillegg må kostnadene kunne forsvares i et helhetlig ressursmessig perspektiv og tilgangen for pasientene være likeverdig, det vil si uavhengig av for eksempel bostedsregion.

Det er behov for en høyere grad av nasjonal enighet rundt beslutninger om å innføre nye medikamenter og medisinsk teknologi med dokumentert effekt. I oppdragsdokumentene for 2007 er derfor de regionale helseforetakene bedt om å gjennomgå beslutningsprosesser rundt investeringer i kostbart utstyr og kostbare medikamenter i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet med sikte på å etablere felles rutiner i de regionale helseforetakene. Det fremgår også av Nasjonal helseplan at det er et mål i fireårsperioden at kostbare metoder og investeringer underlegges en prosess for faglig og overordnet vurdering.

Når det gjelder bruk av det nye legemiddelet Tysabri ved MS spesielt, er kunnskapen foreløpig begrenset. Det viser en fersk gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon om effekt og sikkerhet utført av Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret mener likevel det er hold for å si at legemiddelet kan ha positiv effekt for en begrenset pasientgruppe. Bivirkninger er imidlertid påvist, og legemiddelet er derfor oppført på Statens legemiddelverk sin liste over medikamenter og medikamentgrupper under spesiell overvåkning.

Jeg er informert om at Sosial- og helsedirektoratet og fagpersoner fra de regionale foretakene i disse dager er i ferd med å sluttføre arbeidet med felles retningslinjer for bruk av Tysabri. Retningslinjene vil inneholde indikasjon på oppstart, oppfølging og eventuelt avslutning av behandling dersom bivirkninger oppstår eller behandling ikke har effekt. I påvente av de nasjonale retningslinjene legger de Regionale helseforetakene opp til en praksis hvor de vurderer oppstart med Tysabri i samråd med universitetssykehus.

Utover den rent aktive behandlingen, finnes også gode støtteverktøy for å følge opp pasienter med kroniske nevrologiske tilstander. For eksempel har Statens helsetilsyn utarbeidet en veileder i rehabilitering av mennesker med progredierende nevrologiske sykdommer (IK-2716). Veileder for individuell plan og nasjonal plan for rehabilitering gir også gode rammer for vellykket rehabilitering av store pasientgrupper, herunder MS-rammede.

Forskning og fagutvikling er svært viktig, og det er helt klart behov for mer kunnskap om denne alvorlige sykdommen. Jeg arbeider kontinuerlig for å få til best mulig rammebetingelser for medisinsk og helsefaglig forskning, og vi har for eksempel fått til en vesentlig styrking av den kliniske forskningen i helseforetakene gjennom et øremerket tilskudd til forskning.

Nasjonalt kompetansesenter for MS ved Haukeland universitetssykehus har et særlig ansvar for å bidra med forskning og fagutvikling på sitt fagområde, samt gi veiledning og undervisning til medisinske fagmiljøer i Norge.