Begrunnelse

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal ha en eldreomsorg som god både i forhold til kvalitet og kvantitet. Når St. Olavs Hospital velger å legge ned 5 av 15 geriatrisenger blir dette en utfordring i forhold til begge disse områdene. I det nye sykehuset var det planlagt 44 geriatrisenger, vi står nå med 10 senger. Dette betyr reduserte muligheter for utredning og behandling for denne gruppen pasienter, noe som vanskeliggjør mulighetene for rett behandling og omsorgstiltak. Sett i forhold til en økning i antall eldre med sammensatte lidelser og senil demente blir dette valget særlig oppsiktsvekkende. Kommunene blir da stående igjen med problemet. Medisinsk utredning og behandling er i utgangspunktet en oppgave for spesialisthelsetjenesten, men blir dyttet over på kommunehelsetjenesten. Kommunene får stadig oftere behov for selv å dekke en ny halvannen linjetjeneste.
Fra mandag 4. juni stenges 7 barselsenger. Ansatte ved føden har lite tro på at dette vil gå. De ansatte der forbereder seg på korridorpasienter. Det er varslet høye tall for fødende i juli uten at det har fått betydning for vedtaket. Flergangsfødende får ligge 48 timer, førstegangsfødende 60 timer. Dette er en reduksjon fra 72 timer på begge grupper. Dette betyr at de nybakte mødrene blir sendt hjem på den tiden de vanligvis har flest spørsmål og utfordringer, bl.a. i forhold til amming. Andre sykehus har mindre liggetid enn 72 timer, men de har etablert team som kan dra på hjemmebesøk. Så langt jeg vet, er ikke det på plass i helseforetaket. Et slikt team vil være en god mellomløsning, men det krever at det er tilgang på jordmødre og helsesøstre som kan bistå. For Trøndelag sin del er det allerede vanskelig å få tak i nok jordmødre.
Psykisk helsevern har vært og er et satsningsområde for flere regjeringer, og det er et nasjonalt satsningsområde fram til 2009. Det er derfor oppsiktsvekkende at St. Olavs Hospital velger å legge ned flere senger innenfor dette området. I 2006 ble det nedlagt 15 senger, fordelt på 11 senger på Haukåsen og 5 senger på Tiller. Det har i det siste vært fremmet forslag om ytterligere nedleggelse av 16 senger. I erstatning for de siste kuttene skal det opprettes et ambulerende akutteam. Dette er i utgangspunktet et godt forslag, men det krever fagpersonale, og slik jeg har forstått det er det problematisk å skaffe psykiatere og psykologer. Skal teamet bemannes, må spesialister tas fra institusjonene, og det vil være en ytterligere svekkelse av tilbudet for inneliggende og polikliniske pasienter. Fagorganisasjonene ved sykehuset er bekymret for situasjonen da både akuttavdelingene og DPS-ene er presset pr. i dag. Det er uttrykt fra fagmiljøet at en ny reduksjon i psykisk helsevern vil resultere i svekkelser utover det tiltakene viser. Det vi gå ut over pasientbehandling, utviklingsarbeid innen kvalitetsutvikling og funksjonen som regional utvikler og samarbeid med kommunene. En reduksjon i tilbudet vil gjøre det vanskelig å bygge opp tilbudet på nytt, da en allerede er kommet for langt under landsgjennomsnittet. I tilrådingen står det bl.a. at det foreslåtte tiltaket vil medføre økt risiko for feilvurderinger som vil kunne føre til økt selvskading, sucidalitet m.m.
Det er ikke vanskelig å se at denne nedskjæringen også vil berøre kommunene. Kommunene prøver etter beste evne å legge til rette for gode tjenester til sine innbyggere både i forhold til nyfødte, psykisk syke og eldre, men det er ikke enkelt når budsjettene til helseforetakene skyver problemene over til førstelinjetjenesten, uten at det følger penger med fra staten, og i en hastighet som ikke gjør det mulig å legge til rette for tiltak. Dette bekymrer pasienter, pårørende, helsepersonell og lokalpolitikere.