Skriftlig spørsmål fra Solveig Kopperstad Bratseth (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1124 (2006-2007)
Innlevert: 30.05.2007
Sendt: 31.05.2007
Besvart: 11.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Solveig Kopperstad Bratseth (KrF)

Spørsmål

Solveig Kopperstad Bratseth (KrF): Det kommer meldinger om at det på St. Olavs Hospital legges ned senger på følgende områder: Geriatri er redusert fra 15 til 10 senger, 7 barselsenger legges ned fra kommende mandag, og det er foreslått 16 senger nedlagt i psykisk helsevern. Dette innebærer betydelig forringelse av tilbudet for pasientgruppene, samt store utfordringer for kommunehelsetjenesten, spesielt Trondheim kommune.
Mener statsråden at dette er forsvarlig og i tråd med nasjonale planer?

Begrunnelse

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal ha en eldreomsorg som god både i forhold til kvalitet og kvantitet. Når St. Olavs Hospital velger å legge ned 5 av 15 geriatrisenger blir dette en utfordring i forhold til begge disse områdene. I det nye sykehuset var det planlagt 44 geriatrisenger, vi står nå med 10 senger. Dette betyr reduserte muligheter for utredning og behandling for denne gruppen pasienter, noe som vanskeliggjør mulighetene for rett behandling og omsorgstiltak. Sett i forhold til en økning i antall eldre med sammensatte lidelser og senil demente blir dette valget særlig oppsiktsvekkende. Kommunene blir da stående igjen med problemet. Medisinsk utredning og behandling er i utgangspunktet en oppgave for spesialisthelsetjenesten, men blir dyttet over på kommunehelsetjenesten. Kommunene får stadig oftere behov for selv å dekke en ny halvannen linjetjeneste.
Fra mandag 4. juni stenges 7 barselsenger. Ansatte ved føden har lite tro på at dette vil gå. De ansatte der forbereder seg på korridorpasienter. Det er varslet høye tall for fødende i juli uten at det har fått betydning for vedtaket. Flergangsfødende får ligge 48 timer, førstegangsfødende 60 timer. Dette er en reduksjon fra 72 timer på begge grupper. Dette betyr at de nybakte mødrene blir sendt hjem på den tiden de vanligvis har flest spørsmål og utfordringer, bl.a. i forhold til amming. Andre sykehus har mindre liggetid enn 72 timer, men de har etablert team som kan dra på hjemmebesøk. Så langt jeg vet, er ikke det på plass i helseforetaket. Et slikt team vil være en god mellomløsning, men det krever at det er tilgang på jordmødre og helsesøstre som kan bistå. For Trøndelag sin del er det allerede vanskelig å få tak i nok jordmødre.
Psykisk helsevern har vært og er et satsningsområde for flere regjeringer, og det er et nasjonalt satsningsområde fram til 2009. Det er derfor oppsiktsvekkende at St. Olavs Hospital velger å legge ned flere senger innenfor dette området. I 2006 ble det nedlagt 15 senger, fordelt på 11 senger på Haukåsen og 5 senger på Tiller. Det har i det siste vært fremmet forslag om ytterligere nedleggelse av 16 senger. I erstatning for de siste kuttene skal det opprettes et ambulerende akutteam. Dette er i utgangspunktet et godt forslag, men det krever fagpersonale, og slik jeg har forstått det er det problematisk å skaffe psykiatere og psykologer. Skal teamet bemannes, må spesialister tas fra institusjonene, og det vil være en ytterligere svekkelse av tilbudet for inneliggende og polikliniske pasienter. Fagorganisasjonene ved sykehuset er bekymret for situasjonen da både akuttavdelingene og DPS-ene er presset pr. i dag. Det er uttrykt fra fagmiljøet at en ny reduksjon i psykisk helsevern vil resultere i svekkelser utover det tiltakene viser. Det vi gå ut over pasientbehandling, utviklingsarbeid innen kvalitetsutvikling og funksjonen som regional utvikler og samarbeid med kommunene. En reduksjon i tilbudet vil gjøre det vanskelig å bygge opp tilbudet på nytt, da en allerede er kommet for langt under landsgjennomsnittet. I tilrådingen står det bl.a. at det foreslåtte tiltaket vil medføre økt risiko for feilvurderinger som vil kunne føre til økt selvskading, sucidalitet m.m.
Det er ikke vanskelig å se at denne nedskjæringen også vil berøre kommunene. Kommunene prøver etter beste evne å legge til rette for gode tjenester til sine innbyggere både i forhold til nyfødte, psykisk syke og eldre, men det er ikke enkelt når budsjettene til helseforetakene skyver problemene over til førstelinjetjenesten, uten at det følger penger med fra staten, og i en hastighet som ikke gjør det mulig å legge til rette for tiltak. Dette bekymrer pasienter, pårørende, helsepersonell og lokalpolitikere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg er helt enig med representanten Kopperstad Bratseth i at eldre, kvinner med nyfødte barn, og folk med psykiske lidelser, i likhet med mange andre pasientgrupper har behov for et helhetlig tjenestetilbud på tvers av organisatoriske grenser. Det har derfor vært et fokus på å utvikle samhandlingstiltak og helhetlige behandlingskjeder for pasientene de siste årene. Gode samhandlingstiltak har også blitt utviklet mange steder i landet, ikke minst i samarbeidet mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital. Jeg vil fortsatt legge trykk på å følge opp samhandlingsområdet, og departementet og KS vil om kort tid inngå en nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen vil ha en varighet på tre år, og skal blant annet understøtte inngåelse og reforhandling av lokale samarbeidsavtaler.

Den økonomiske situasjonen

St. Olavs Hospital HF er, som representanten kjenner til, i en alvorlig økonomisk situasjon. For å oppnå de økonomiske resultatkravene som er stilt til helseforetaket, er det nødvendig med god styring slik at iverksatte og planlagte tiltak gir reell resultatforbedring. I tillegg har denne regjeringen i vesentlig grad bidratt til at de regionale helseforetakene har noe bedre tid og handlingsrom til å gjennomføre nødvendig effektivisering av driften for å sikre pasientbehandlingen. Det ble bl.a. bevilget 500 mill. kr mer til sykehusene gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og 100 mill. kr i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det ble også utbetalt 2,9 mrd. kr til utbyggingen av St. Olavs Hospital HF i desember 2005. Videre fikk Helse Midt-Norge RHF utsatt kravet om å komme i økonomisk balanse i løpet av 2007. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) er det avsatt egne midler til byggeprosjektet på blant annet St. Olavs Hospital HF, og til å rette opp skjevfordelingen mellom de regionale helseforetakene. Gjennom St.prp. nr. 44 (2006-2007) er det bevilget ytterligere 800 mill. kr til de regionale helseforetakene, hvorav Helse Midt-Norge fikk 275 mill. kr.

Tilbud til eldre

Helse Midt-Norge RHF opplyser at Geriatrisk seksjon ved Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, reduserte sengetallet sitt fra 15 til 10 fra og med 5. februar 2007. Helse Midt-Norge har informert meg om at St. Olavs hospital har redusert liggetiden ved å gjennomføre tiltak som gir mer effektiv pasientbehandling. Geriaterne behandler like mange pasienter som før, men med færre senger.

I moderne medisinsk behandling er det ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom antall senger og god kapasitet i behandlingstilbudet. Utviklingen framover når det gjelder spesialisthelsetjenester for eldre vil i større grad handle om gode polikliniske og ambulante tjenester der de eldre bor. Dette krever velfungerende samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten slik at pasientene sikres helhetlige behandlings- og rehabiliteringstjenester. På den måten kan eldre pasienter få et godt spesialisthelsetjenestetilbud enten de ligger i sykehus, mottas i poliklinikk eller behandles i sykehjem under veiledning fra geriatrisk spesialistkompetanse. Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF har iverksatt en rekke samhandlingstiltak, herunder intermediæravdelingen på Saupstad sykehjem. De mottar eldre pasienter for sluttbehandling etter sykehusopphold, og forskning viser at behandlingen fører blant annet til redusert dødelighet, færre re-innleggelser og redusert behov for hjelp i hjemmet.

Tilbud til kvinner med nyfødte barn

Helse Midt-Norge har informert meg om at St. Olavs Hospital HF har satt i gang en rekke tiltak for å videreutvikle et godt tilbud til mor og barn etter fødsel. Dette omfatter ekstra barnelegekontroll før hjemreise, styrking av ammehjelp ved poliklinikk og forbedret informasjon fra sykehuset til de enkelte kommunene når det for eksempel er behov for ekstra oppfølging på helsestasjonen. St. Olavs Hospital HF legger opp til at mor og den nyfødte kan skrives ut tidligere enn i dag. Dette gjøres etter en individuell vurdering, slik at alle som trenger det blir tilbudt et lengre opphold.

Tilbud til folk med psykiske lidelser

I oppdragsdokumentet for 2007 har de regionale helseforetakene fått styringssignaler om å videreføre prioriteringen av psykisk helsevern og gjennomføre Opptrappingsplanen for psykisk helse. Den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern skal være minst like stor som i somatikken. Mer konkret har de fått i oppdrag å vurdere alle mulige tiltak, inkludert å øke antall døgnplasser i akuttpsykiatrien dersom det skulle være nødvendig.

Å løse strukturproblemene i psykisk helsevern er en utfordring. Undersøkelser viser at mange pasienter på sykehus vurderes som utskrivningsklare, og blant dem vil mange være tjent med oppfølging i kommunen. St. Olavs Hospital HF og nærliggende kommuner arbeider derfor med å finne løsninger for en rekke pasienter som ikke lenger har behov for et døgntilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter etablering av velfungerende bo- og omsorgstilbud i kommunene, og nødvendig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Som et ledd i omstillingen er det planer om en reduksjon av 16 intermediærplasser i sykehus. Helse Midt-Norge RHF har redegjort for at de ressursene som frigjøres gjennom disse omstillingene skal gå til etablering av nye tiltak i psykisk helsevern. Jeg er gjort kjent med at Trondheim kommune mener at disse tiltakene er nødvendige og vil passe inn i kommunens planer for folk med psykiske problemer.

De regionale helseforetakene skal sørge for nødvendige helsetjenester til befolkningen i egen region. Dette krever faglige prioriteringer, god styring med ressursbruken og velfungerende samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Endringer i antall senger ved St. Olavs Hospital HF inngår i pågående omstruktureringsprosesser hvor blant annet tettere samarbeid mellom helseforetak og kommunene om mer sammenhengende tjenester inngår. Som vist ovenfor er det pasientene som tar ut gevinstene når kompetanse og ressurser fra begge tjenestenivåer benyttes til å gi pasientene mer helhetlige helsetjenester. Å utvikle slike tilbud er en ønsket utvikling fra Regjeringens side. Samtidig er det viktig at helseforetakene ikke bruker mer ressurser enn det som bevilges av Stortinget. St. Olavs Hospital er inne i en viktig og nødvendig prosess som jeg vil følge nøye framover.