Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1132 (2006-2007)
Innlevert: 31.05.2007
Sendt: 01.06.2007
Besvart: 08.06.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): I en rapport utarbeidet for Landsdelsutvalget slås det fast at Nord-Norge har redusert sin andel av fangstverdien fra de norske fiskeriene med nær 10 pst. i perioden 1981-2005. Det vises til at på begynnelsen av -80 tallet var fangstverdien likt fordelt mellom nord og sør. I dag er forholdet 40/60 til fordel for fartøy "sørfra".
Er LUs rapport og konklusjoner i tråd med statsrådens oppfatninger, og hva vil i så fall statsråden bidra med for at fangstfordelingen til "nord" ikke svekkes ytterligere?

Begrunnelse

Ifølge rapporten har fiskefartøy fra den nordlige landsdelen i løpet av de siste seks årene fått redusert sin fangstandel med fem pst. Dette representerer en tapt førstehånds fangstverdi på ca 600 mill. kr. Noe som tilsvarer et økonomisk fundament for vel 500 kystfiskefartøy på 35 fot. I rapporten gis det ikke noe entydig svar på hva som er årsaken til at den nordnorske fangstandelen reduseres. I denne sammenhengen stilles det spørsmål om utviklingen skyldes forskjeller i pris mellom nord og sør, eller om det skyldes en faktisk omfordeling av fiskeressurser og kvoterettigheter fra nord til sør. Politisk har det i denne tidsperioden vært gjentatt fra ulike regjeringer at kvotefordeling mellom fartøygrupper, og "nord/sør," ligger fast.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Denne rapporten blir lagt frem i sin helhet først i slutten av juni, og jeg kjenner derfor ikke til bakgrunnsstoffet for resultatene.

I St.meld. nr. 21 (2006-2007), Strukturpolitikk for fiskeflåten blir det i kapittel 2 Bakgrunn - fakta om fiskerinæringen i Norge gjort rede for en del utviklingstrekk, også om forholdet mellom Nord-Norge og Sør-Norge.

I stortingsmeldingen vises det til at det er store variasjoner mellom regionene med tanke på hvilke fiskerier som tradisjonelt har blitt drevet. Mens fartøy hjemmeværende i Nord-Norge i hovedsak har drevet fiske etter bunnfisk, har fartøy fra Sør-Norge spesialisert seg på fiske etter pelagiske bestander, noe som gir større volumer, men stort sett lavere kilopris. Dette er tilpasninger som går langt tilbake i tid, og er først og fremst resultat av geografiske og biologiske forhold knyttet til bestandenes utbredelsesområde og vandringsmønster.

Figuren under, som er hentet fra meldingen (figur 2.10 på side 28) viser relativ verdi landet av fartøy i Nord-Norge i forhold til Sør-Norge i perioden fra 1977 til 2006. Som det fremgår, var det akkurat på begynnelsen av 1980-tallet liten forskjell i relativ landet verdi, men i løpet av 1980-tallet og frem mot 1990 økte den relative verdien landet av fartøyer fra Sør-Norge. Det kan blant annet forklares med den negative utviklingen i fisket etter norsk arktisk torsk i samme periode.



Figur. Andel av fangstverdi fordelt på fartøy hjemmehørende i Nord- og Sør-Norge 1977 - 2006

Kilde: Fiskeridirektoratet

I meldingen er utviklingen videre omtalt med følgende (side 29):

"Etter 1990 har utviklingen både kvantumsmessig og verdimessig vært relativt stabil. Fordelingen av landet kvantum av fartøyer hjemmehørende i henholdsvis Nord- og Sør-Norge har vært stabil fra 1993 til 2006. For verdien av fangsten er det en svak tendens i retning av økning i favør fartøyene hjemmehørende i Sør-Norge. Dette snudde imidlertid i 2006 som følge av reduksjon i fangstverdien fra de pelagiske fiskeriene.

Bestandssituasjonen, og dermed kvotegrunnlaget i ulike fiskerier, forklarer mye av utviklingen. I perioden etter 1990 har kolmule vokst fram til å bli en av de viktigste pelagiske bestandene, og dette er et fiskeri som i hovedsak drives av ringnotfartøy hjemmehørende i Sør-Norge. Videre har norsk vårgytende sild og makrell hatt en positiv pris- og kvantumsutvikling, særlig de siste årene. Innen disse fiskeriene er det fartøy fra Sør-Norge som dominerer.

For torsk og reke, og til dels sei og hyse, som er viktige fiskeslag for fartøyene fra Nord-Norge, har både pris- og kvantumsutviklingen vært mer varierende i perioden. Dette har bidratt til at fartøyene hjemmehørende i Sør-Norge har hatt en gunstigere utvikling enn fartøyene fra Nord-Norge."

Det er denne regjeringens mål å legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, i samsvar med deltakerlovens formål om å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Vi har derfor blant annet videreført geografiske bindinger på omsetning av fiskefartøy, innført distriktskvoter, innskjerpet ordningen med leveringsvilkår i torsketrålflåten og revidert strukturpolitikken.

Dette er tiltak som bidrar til en rettferdig fordeling av ressursene, til å opprettholde en variert eierskapsstruktur og som tar vare på de lokalt forankrede fiskebåtrederiene.