Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1137 (2006-2007)
Innlevert: 01.06.2007
Sendt: 01.06.2007
Besvart: 11.06.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): En rapport fra Rosatom, den russiske regjeringens øverste atommyndighet, viser stor fare for at et atomlager i Andrejeva-bukta kan eksplodere og gi radioaktiv forurensning over Nord-Europa.
Hva gjør utenriksministeren i kontakt med Russland og andre nasjoner for å få forebygge at en slik ulykke kan skje?

Begrunnelse

Den alarmerende rapporten fra Rosatom viser at saltvann kan ødelegge brenselstavene og skape fare for en "ukontrollert kjedereaksjon" i atomlageret i Andrejeva-bukta, som ligger bare få mil fra Norge. Konsekvensene kan bli dramatiske, og på grunn av nærheten til Norge hevdes det i enkelte kommentarer at konsekvensene for vårt land vil kunne overgå følgene av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
Norge har gjennom lengre tid hatt et samarbeid med Russland for å styrke atomsikkerheten på Kolahalvøya. Også andre land er engasjert av problemene, men effektiviteten og resultatene av dette samarbeidet har så langt ikke svart til forventningene. Den nye rapporten tyder på at det her fortsatt er store uløste oppgaver som krever rask handling.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Aftenposten satte fredag i forrige uke fokus på situasjonen i Andrejev-bukta på Kolahalvøya i et intervju med Bellona. - og med god grunn. Anlegget representerer en betydelig fare for det marine økosystemet, og det er antakeligvis den største atomsikkerhetsutfordringen vi har i våre nærområder.

Derfor er også Andrejev-bukta en av våre fremste prioriteter i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Norge var først ute med å sette fokus på behovet for å rydde opp i anlegget. Planlegging av de første konkrete tiltakene startet i 1997. Det første vi gjorde var å drenere området rundt lagertankene for å hindre vanninntrengning.

Vårt engasjement bidro til å sette problemet på den internasjonale dagsordenen. De siste 3-4 årene er det etablert et bredt internasjonalt samarbeid for å bedre situasjonen og fjerne det brukte brenslet. Storbritannia, Sverige, Italia og miljøfondet under Den nordlige dimensjon - samarbeidet deltar. For å koordinere arbeidet er det opprettet en internasjonal arbeidsgruppe under ledelse av Russland.

Vårt engasjement i Andrejev-bukta omfatter også et tett samarbeid med russiske tilsynsmyndigheter om strålevern, kriterier for opprydding og beredskapsaspekter. Fjerning av brukt brensel vil ikke bli gjennomført før en omfattende konsekvensvurdering er utført og godkjent av tilsynsmyndighetene.

Med nåværende planer kan brenslet transporteres ut i 2013-2014. Dette arbeidet vil bli ledet av Storbritannia. Før dette kan skje må infrastrukturen på og rundt anlegget rustes opp. Vi har bevilget om lag 120 mill. kr til dette de siste ti årene. Vi har også sikret området fysisk med gjerde og kamerakontroll og etablert vaktbod samt bidratt til omfattende grunnundersøkelser i området. Nå undersøker og istandsetter vi kaianlegget slik at det brukte brenselet kan fraktes ut sjøveien.

I en artikkel i det russiske fagtidsskriftet "Atomnia Energia", publisert i juli 2006, omtaler russiske forskere forurensningssituasjonen i Andrejev-bukta. Dette materialet baserer seg bl.a. på undersøkelser som Norge var med å finansiere i 2002-2004.

Opplysningene i Aftenposten baserer seg på artikkelen i fagtidsskriftet. Strålevernet ble kjent med denne artikkelen, og orienterte Bellona om den i midten av mai. Påstanden om at Strålevernet ikke var kjent med opplysningene før de sto i Aftenposten, er dermed ikke riktig.

Statens strålevern har siden 2004 vært kjent med at saltvann er funnet i tankene der brenslet er lagret, og at en i teorien ikke kan utelukke at det oppstår en "kritikalitet" og dermed en mulighet for utslipp av radioaktive stoffer til luft. Det som er nytt i artikkelen, er opplysninger om grenseverdier for når slik kritikalitet kan oppstå. Den største risikoen for kritikalitet oppstår når man flytter/fjerner brenslet. Fenomenet er ikke unikt for Andrejev-bukta. Opplysningene som kom frem i media om eksplosjon med medfølgende konsekvenser for Nord-Europa, er ikke hentet direkte fra den omtalte rapporten.

Norge vil fortsatt være en pådriver i atomsikkerhetssamarbeidet i Russland, og saksfeltet vil bli drøftet i en rekke anledninger framover. Statsministeren tar opp saken under sitt besøk til Russland denne uken. Russisk åpenhet rundt atominstallasjonene vil være et viktig tema. Selv møter jeg snart min russiske kollega. Den videre innsatsen i Andrejev-bukta er et viktig tema i neste møte i den norsk-russiske atomkommisjonen, som finner sted 1. august.

Det er nå svært god framgang i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Det skyldes både at G8-landene har engasjert seg tungt, og at Russland selv legger betydelige ressurser inn i arbeidet. Viktige problemer vil være løst i løpet av de nærmeste 2-4 år. Det gjelder f.eks. opphugging av de utrangerte ubåtene og fjerning av strålefarlige energikilder i de i alt 180 fyrlyktene langs den nordvest-russiske kysten.