Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1153 (2006-2007)
Innlevert: 05.06.2007
Sendt: 05.06.2007
Besvart: 12.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Det er lang ventetid for nye pasienter som blir henvist til fysioterapibehandling. I mange kommuner er også behandlingstilbudet til sykehjemspasientene for dårlig eller nærmest fraværende.
Vil pasientenes behov for behandling være avgjørende for utformingen av fremtidige finansierings- og avlønningsformer, og vil statsråden vurdere om ordningen med fysioterapihjemler er hemmende for nyrekrutteringen?

Begrunnelse

Finansieringen av fysioterapitjenester har mange likheter med finansieringen av allmennlegetjenesten. Kommunens kostnader er knyttet til lønn til ansatte og driftstilskudd til fysioterapeuter med driftsavtale, og for denne tjenesten er stykkprisfinansiering fra trygden begrenset til fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen. For fysioterapeuter i ansettelsesforhold får kommunen et tilskudd for fastlønte fysioterapeuter (Kap. 2755 post 62). Tilskuddet gis i stedet for stykkprisrefusjon. Fastlønnstilskuddet var i 2005 på til sammen 190 mill. kr. For fysioterapeuter med driftsavtale utgjorde trygderefusjonen 1 260 mill. kr i 2005. Ressursinnsatsen i fysioterapitjenesten utgjorde i 2005 til sammen 4 148 årsverk, fordelt på hhv. 1 326 årsverk i ansettelsesforhold, 2 531 med driftsavtale, 153 privatpraktiserende uten driftsavtale og 137 turnuskandidater. Enkelte hevder at ordningen med fysioterapihjemler kan gjøre det vanskelig for nyutdannede å etablere seg, og at hjemlene selges for en høy pris. Dette er alvorlig både for fysioterapeutene som må kjøpe seg en rett til å drive en praksis med fulle refusjonsrettigheter, men også for pasientene som trenger et bedre tilbud om raskere behandling.
Fysioterapitjenesten har ikke vært gjenstand for systematisk gjennomgang eller evaluering de siste 16-17 år. Etter hva jeg kjenner til har departementet gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å foreta en kartlegging av tjenesten. Kartleggingen skulle foreligge høsten 2006. Det er varslet at denne saken ville bli fulgt opp på egnet måte av departementet, og at det også ville bli gjennomført en utredning om alternative finansierings- og avlønningsformer for kommunal fysioterapi. Jeg kjenner ikke til hva som er blitt resultatet av denne gjennomgangen, og om det vil bli foretatt noen endringer som får betydning for bedre tilgjengelighet for pasientene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er korrekt at fysioterapitjenesten ikke har vært gjenstand for systematisk gjennomgang eller evaluering de siste 16 årene. På denne bakgrunn ga Helse- og omsorgsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) våren 2005 i oppdrag å foreta en kartlegging av tjenesten. Rapport fra Shdir - IS 1422 "Kartlegging av fysioterapitjenesten i kommunene For perioden 1984-2005" ble oversendt departementet i februar 2007. Aktuelle fagorganisasjoner og Arbeids- og velferdsdirektoratet ble umiddelbart orientert om rapporten. Rapporten ble samtidig lagt ut på Shdir sin internettportal www.shdir.no og er allment tilgjengelig. Rapporten kan også bestilles som trykksak fra Shdir. Kartleggingen er et sentralt verktøy for vurderinger av hvordan tjenesten fungerer per dags dato.
Kommunens helsetjeneste skal etter kommunehelsetjenesteloven blant annet fremme folkehelsen og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, skade og lyte. Videre skal den omfatte medisinsk rehabilitering og habilitering. For å løse disse oppgavene er kommunene pålagt å sørge for deltjenester, blant annet fysioterapitjenester. Dette er et minimum som kommunene er pålagt å tilby, uavhengig av kommuneøkonomi. Tjenestene skal også ytes til pasienter i sykehjem. En hovedmålsetting med den kommunale fysioterapitjenesten er at den enkelte kommune skal gi et mål- og behovsrettet tilbud til kommunens innbyggere. Dette er en sentral føring når det gjelder utformingen av fysioterapitjenesten.
Det er ikke akseptabelt at innbyggere ikke får nødvendige helsetjenester i kommunene. Den enkelte kommune kan organisere sin fysioterapitjeneste ved enten å ansette fysioterapeuter i kommunale stillinger på fastlønn eller å inngå avtaler om driftstilskudd (driftsavtale) med privatpraktiserende fysioterapeuter.
Shdirs kartlegging viser en tendens til at antall fastlønnsstillinger har blitt redusert, men at flere privatpraktiserende får driftsavtaler med kommunene. Disse avtalene er av varierende størrelse (100 % avtalehjemmel tilsvarer en full arbeidsuke). Redusert driftstilskudd medfører ikke tilsvarende reduksjon mht. å kunne praktisere for trygdens regning (utløse takster).
Departementet er kjent med at det i enkelte kommuner kan være ventetid på fysioterapibehandling. Dette kan skyldes at den enkelte kommune ikke ser behov for å opprette stillinger til tjenesten og/eller at etterspørselen er større enn tilbudet. Videre har nærmere halvparten av pasientene som får behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut med driftsavtale, krav på gratis fysioterapi på grunnlag av diagnose. Disse pasientene disponerer i økende grad fysioterapeutens kapasitet.
Det er i februar i år nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Norsk fysioterapeutforbund. Arbeidsgruppen skal utrede økt finansieringsansvar til kommunene når det gjelder fysioterapitjenester, samt utrede endringer i finansieringen av tjenesten i forhold til formålet med tjenesten og dens funksjon i kommunehelsetjenesten. Gruppen skal avlevere rapport før sommeren 2007.
Parallelt med dette arbeidet har det pågått et utredningsarbeid på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor egenandels- og frikortordningene gjennomgås. En sentral begrunnelse for oppdraget er at en stor del av finansieringen av den kommunale fysioterapitjenesten gjelder trygdens dekning av egenandeler for pasienter som har krav på å få dekket fysioterapibehandling fullt ut. Rapport ble avlevert 4. mai d.å. og vil i sin helhet bli publisert bl.a. på www.nav.no i løpet av nær fremtid. Gruppens rapport vil bli fulgt opp av departementet på egnet måte. De to arbeidsgruppenes arbeid vil da gis en samlet vurdering.
Jeg kan også informere om at jeg i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for 2008 vil legge frem en strategi for habilitering og rehabilitering.
Når det gjelder fysioterapitjenester til pasienter i sykehjem, viser jeg til mitt svar av 17. oktober f.å. til representant Giltuns spørsmål nr. 38 til skriftlig besvarelse. Kommunene skal sørge for å organisere tjenestene på en måte som gjør at de til enhver tid har mulighet til å oppfylle lovens krav til tjenester, jf. forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten i kommunen. Statens helsetilsyn i fylket har ansvar for å føre tilsyn med at kommunene har organisert seg på en slik måte.
Dersom pårørende eller pasienten selv er misfornøyd med tjenestetilbudet, gir både kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven adgang til å påklage tjenestetilbudet til kommunen og ev. deretter til Statens helsetilsyn i fylket.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen satt seg som mål å styrke det kommunale helse- og omsorgstilbudet, herunder habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Dette arbeidet er i gang ved at kommunesektoren har mottatt økte statlige overføringer. Den styrkede ressurssituasjonen skal bl.a. benyttes til å styrke personellsituasjonen i kommunene med 10 000 årsverk fra 2005 til 2009.
I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening er det lagt frem en plan som redegjør for hvordan dette målet skal oppnås.
I dag er det god rekruttering til fysioterapiyrket. Det utdannes årlig ca. 300 fysioterapeuter i Norge og ca 150 i utlandet. Mange av disse ønsker arbeid i storbyene.
Dette har medført at det har oppstått en viss arbeidsledighet i de større byene og en fremvekst av privatpraktiserende fysioterapeuter uten driftsavtale der det ikke utløses refusjon fra trygden ved behandling. Det er fortsatt god søkning til fysioterapistudiet i Norge og utlandet. Departementet har ikke inntrykk av at forhold i arbeidsmarkedet eller driftstilskuddsordningen virker hemmende på rekrutteringen til utdanning og yrke.