Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1158 (2006-2007)
Innlevert: 05.06.2007
Sendt: 06.06.2007
Besvart: 13.06.2007 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Hva slags adopsjonsavtale foreligger mellom Norge og Vietnam, og hvis det ikke foreligger en adopsjonsavtale, hva er årsaken til det?

Begrunnelse

Det er kommet henvendelser til oss om at det ikke foreligger noen adopsjonsavtale mellom Norge og Vietnam. Det hevdes at saken har ligget fire år i departementet til behandling.
Vietnam er et land som aksepterer enslige adoptanter, og siden Kina nylig stengte for at enslige kan få adoptere, er det grunn til å få en avklaring på forholdet til Vietnam. Vi ber derfor om at statsråden redegjør for realitetene i denne saken og om årsakene til at det eventuelt ikke foreligger noen avklaring om en slik adopsjonsavtale.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Departementet har i lengre tid i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arbeidet med et forslag til innhold i et avtaleutkast om bilateral adopsjonsavtale mellom Vietnam og Norge. Bakgrunnen for arbeidet har vært at den ene av de tre norske adopsjonsorganisasjonene, Adopsjonsforum, lenge har ønsket å gjenoppta virksomheten fra Vietnam. Organisasjonen har ikke drevet adopsjonsformidling fra dette landet siden 1999. Samarbeidet ble på denne tiden gjennomført på bakgrunn av at norske og vietnamesiske myndigheter hadde gitt Adopsjonsforum tillatelse til å drive adopsjonsformidling fra landet. Søknad om fortsatt formidlingstillatelse ble imidlertid avslått av departementet etter tilråding av daværende Statens ungdoms- og adopsjonskontor. Begrunnelsen for avslaget var usikkerhet i Vietnam når det gjaldt adopsjon av barn til utlandet. Det ble blant annet gitt motstridende opplysninger om vietnamesiske myndigheters syn på organisasjoners arbeid med adopsjoner i landet.

Vietnamesiske myndigheter har de siste årene hatt et generelt krav om inngåelse av bilateral avtale på myndighetsnivå, for at adopsjonsorganisasjoner kan starte arbeidet i landet. En formidlingstillatelse fra norske myndigheter er med andre ord ikke lenger ansett tilstrekkelig.

Norske myndigheter har imidlertid ført en praksis der vi har vært tilbakeholdne med å inngå bilaterale avtaler om adopsjonssamarbeid. Bakgrunnen for dette er at Haagkonvensjonen av 29. mai 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner, som trådte i kraft for Norge 1. januar 1998, er ansett som det nødvendige og tilstrekkelige verktøyet i denne sammenheng. I forhold til opprinnelsesland som ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen, for eksempel Vietnam, har norske myndigheter vært opptatt av at prinsippene i Haagkonvensjonen legges til grunn for samarbeidet. Jeg har fått opplyst at Vietnam nå er i en prosess der de vurderer å slutte seg til Haagkonvensjonen.

Både Danmark og Sverige har inngått bilateral avtale med Vietnam, henholdsvis i mai 2003 og i februar 2004. Vietnam har for en tid tilbake forelagt Norge et utkast til avtale. Det har derfor pågått et arbeid i departementet for at norske myndigheter skal inngå en bilateral avtale med Vietnam. På bakgrunn av at det oppstod enkelte uklarheter om den vietnamesiske adopsjonslovgivningen, ba departementet Bufdir i mai i fjor om å innhente ytterligere opplysninger om det vietnamesiske regelverket for å få et best mulig grunnlag for å vurdere saken. Dette gjaldt blant annet spørsmål knyttet til adgangen til å gjennomføre såkalte "svake" adopsjoner, som innebærer at ikke alle rettslige bånd mellom barnet og den biologiske slekt brytes og/eller at adopsjonen vil kunne oppheves.

Departementet mottok i fjor høst ny informasjon fra Bufdir. Foruten innhenting av ytterligere opplysninger om det vietnamesiske regelverket, ga Bufdir også opplysninger om forholdene rundt organiseringen av adopsjonsformidlingen i Vietnam, herunder om den kontroll sentrale adopsjonsmyndigheter har med adopsjonsmyndighetene i provinsene i Vietnam. Det fremkom at det var usikkerhet knyttet til hvor god kontrollen er med adopsjonsformidlingen i provinsene, og om adopsjonene dermed kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.

På denne bakgrunn fant departementet at det fortsatt var knyttet usikkerhet til om forholdene i Vietnam hadde endret seg slik at det lå godt nok til rette for å starte forhandlinger om adopsjonsformidling fra landet. Departementet kom derfor, i desember 2006, til at grunnlaget for å fortsette prosessen mot å inngå forhandlinger med vietnamesiske myndigheter om en adopsjonsavtale, inntil videre burde stanses. Departementet viste samtidig til at dersom det skulle komme nye opplysninger eller endrede forutsetninger i saken, ville departementet vurdere å gjenoppta den.

Etter departementets avslag i desember 2006, har Bufdir nå tatt saken opp igjen med departementet. Direktoratet viser til at de i april i år har mottatt rapport fra og har hatt møte med den svenske sentralmyndigheten, Myndigheten for internationelle adoptionsfrågor (MIA) om deres tilsynsreise til Vietnam. Bufdir opplyser at MIA har funnet det forsvarlig å la adopsjonssamarbeidet med Vietnam fortsette i 2007.

Etter dette anbefaler Bufdir at det fra norsk side vurderes å ta opp igjen spørsmålet om det skal inngås en bilateral adopsjonsavtale med Vietnam på myndighetsnivå.

Departementet mener at Bufdirs nye opplysninger tilsier at saken tas opp igjen, og departementet er derfor nå i ferd med å ferdigstille et utkast til bilateral adopsjonsavtale med Vietnam som kan danne grunnlag for forhandlinger med vietnamesiske myndigheter. Utkastet til avtale skal oversendes Utenriksdepartementet som vil bistå i kontakten med vietnamesiske myndigheter. Utkastet har tatt utgangspunkt i de svenske og danske avtalene med Vietnam. Det har imidlertid vært nødvendig å foreta enkelte mindre tilpasninger av hensyn til det norske adopsjonssystemet og det norske regelverket om adopsjon.

Vårt videre arbeid i denne saken vil naturlig nok være avhengig av vietnamesiske myndigheter. Bufdir opplyser at den svenske sentralmyndigheten (MIA) har orientert om at det tok ca. 1 år fra de satte i gang arbeidet til avtalen ble inngått. Jeg legger til grunn at dersom vietnamesiske myndigheter fortsatt ønsker en bilateral avtale om adopsjon med Norge, vil det kunne forventes å ta noe kortere tid. Vårt utkast til avtale bygger som nevnt på de svenske og danske avtalene som vietnamesiske myndigheter allerede har inngått.