André N. Skjelstad (V): Vår rovviltforvaltning foretar i mange enkeltsaker betydelige avkortinger utover normaltapet, i forbindelse med utmåling av erstatning for rovdyrdrepte husdyr og tamrein, uten at det gis en reell begrunnelse for avkortingen.
Er dette et virkemiddel i Regjeringens landbruks- og distriktspolitikk?
Begrunnelse
Vi har internasjonale forpliktelser for å sikre levedyktige rovdyrbestander i Norge. Den økningen i rovdyrbestandene som dette har medført, har påført stor skade på husdyr og tamrein. Staten har ifølge viltloven plikt til å erstatte slike tap. Rovviltforvaltningen tolker imidlertid forskriften av 2. juli 1999 slik at svært mange husdyreiere får avkortet erstatningen av sine tap utover det normaltapet som er et standardfradrag for å dekke normal avgang pga. sykdom, ulykker etc.
Dette begrunnes som oftest med manglende dokumentasjon av tapene. Atferden til flere rovdyrarter medfører imidlertid nedgraving eller transport av drepte dyr, som vanskeliggjør oppsporing og dokumentasjon av slike tap. Denne begrunnelsen gis bare som en standard juridisk begrunnelse, og inneholder ingen alternativ sannsynlig dødsårsak som kan forklare hvorfor erstatningen avkortes, og samtidig gi dyreeier mulighet til å motbevise grunnlaget for en slik avkorting.