Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1159 (2006-2007)
Innlevert: 05.06.2007
Sendt: 06.06.2007
Besvart: 13.06.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vår rovviltforvaltning foretar i mange enkeltsaker betydelige avkortinger utover normaltapet, i forbindelse med utmåling av erstatning for rovdyrdrepte husdyr og tamrein, uten at det gis en reell begrunnelse for avkortingen.
Er dette et virkemiddel i Regjeringens landbruks- og distriktspolitikk?

Begrunnelse

Vi har internasjonale forpliktelser for å sikre levedyktige rovdyrbestander i Norge. Den økningen i rovdyrbestandene som dette har medført, har påført stor skade på husdyr og tamrein. Staten har ifølge viltloven plikt til å erstatte slike tap. Rovviltforvaltningen tolker imidlertid forskriften av 2. juli 1999 slik at svært mange husdyreiere får avkortet erstatningen av sine tap utover det normaltapet som er et standardfradrag for å dekke normal avgang pga. sykdom, ulykker etc.
Dette begrunnes som oftest med manglende dokumentasjon av tapene. Atferden til flere rovdyrarter medfører imidlertid nedgraving eller transport av drepte dyr, som vanskeliggjør oppsporing og dokumentasjon av slike tap. Denne begrunnelsen gis bare som en standard juridisk begrunnelse, og inneholder ingen alternativ sannsynlig dødsårsak som kan forklare hvorfor erstatningen avkortes, og samtidig gi dyreeier mulighet til å motbevise grunnlaget for en slik avkorting.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Som det går fram av Soria Moria-erklæringen, opprettholdt Regjeringen gjeldende erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes fredet rovvilt. Årlig utbetales 70-80 mill. kr i erstatninger for tap og skader på husdyr og tamrein forårsaket av rovvilt. Det skilles mellom utbetaling av erstatning ved dokumenterte skader og der skaden må baseres på andre omstendigheter enn dokumenterte rovvilttap. På landsbasis er det ca. 6-7 pst. av de erstattede tapene som er dokumentert ved kadaverfunn. De resterende dyr som erstattes, 93-94 pst., erstattes på bakgrunn av sannsynliggjorte skader forårsaket av rovvilt. I tilfeller der erstatning utbetales på grunnlag av skjønn, må det være minst 50 pst. sannsynlighet for at rovvilt er skadevolder, jf. Retningslinjer til forskrift av 2. juli 1999 om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.

Det er dyreeiers eget ansvar å dokumentere at det er rovvilt som er årsaken til tapet. Riksrevisjonen gjennomførte i 2001 en undersøkelse av erstatningsordningen for skader forårsaket av rovvilt. Det ble bl.a. påpekt at omfanget av erstatningene var blitt omfattende og at grunnlaget for erstatning ofte er basert på skjønn og tillit til søker. Dette førte til at Miljøverndepartementet i 2002 styrket budsjettet til SNO for å bedre dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for erstatningsutbetalingene.