Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1173 (2006-2007)
Innlevert: 07.06.2007
Sendt: 07.06.2007
Besvart: 18.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Stadig flere nordmenn gjennomgår slankeoperasjoner. De som lider av sykelig overvekt, har ofte i tillegg andre problemer, så vel fysiske som psykiske, og for mange er slankeoperasjoner en siste utvei.
Hvilket behandlingsapparat finnes i ettertid av en slankeoperasjon, og hvordan vil statsråden beskrive det tilbudet som finnes for å følge opp denne gruppen, så vel fysisk som psykisk?

Begrunnelse

Overvekt er et stadig økende problem for mange mennesker i Norge. Mange velger å gå til det skritt å benytte seg av slankeoperasjoner. Mennesker som lider av fedme, har ofte en rekke andre problemer i tillegg til vektproblemene. Dette kan blant annet være psykiske problemer, som en følge av dårlig selvbilde, mobbing eller andre faktorer. Mange av de som utvikler sykelig overvekt, bruker mat som terapi, på mange måter alkoholikere og andre rusmisbrukere har. Undertegnede er opptatt av at oppfølgingen av denne gruppen i etterkant av en slankeoperasjon er helhetlig og god, slik at de det gjelder kan få et normalt liv, der de har kontroll over vekten, samt at de ikke begynner med andre former for misbruk.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Årsakene til sykelig overvekt er mange og sammensatte. For mange pasienter avdekkes dette i utredningsfasen, mens for enkelte synes selve behandlingsforløpet å synliggjøre at årsaksforholdene er mer kompliserte enn en antok før behandlingen startet. Jeg er derfor enig med representanten Nesvik i at denne pasientgruppen trenger helhetlige og gode helsetjenester for sin sykelige overvekt.
Basert på oppdrag i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene de senere årene er det etablert sentre for fedmebehandling i hver region. De er tverrfaglig bemannet og tilbyr flere behandlingsformer. De regionale sentrene har utviklet helhetlige behandlingsforløp som vektlegger grundig utredning og individuelt tilpasset behandling og oppfølging. For de aller fleste pasientene vil det være aktuelt med konservativ behandling, enten poliklinisk eller ved egne kurssentre, mens noen vil trenge kirurgisk behandling. Kirurgisk behandling medfører en viss risiko under og etter operasjon, og det er klare indikasjoner som skal være til stede for å tilrå operasjoner. Det bør være et mål at de fleste pasientene slipper å måtte benytte seg av denne behandlingsformen.
Uavhengig av hvilken behandling som velges, vil det bli nødvendig med en langvarig eller livsvarig omlegging av livsstilen i ettertid. Dette kan være krevende fysiske og psykiske prosesser. Skal pasienten kunne være en aktiv deltaker i egen endringsprosess, er det grunnleggende viktig med informasjon og medvirkning i alle faser. For å møte disse utfordringene tilbyr de regionale sentrene tverrfaglig og langvarig oppfølging dersom pasientene har behov for det. I Helse Nord-Trøndelag HF kan for eksempel pasienter som har gjennomført kirurgisk behandling gå jevnlig til kontroll hos ernæringsfysiolog og kirurg. Videre tilbys det kurs ved Lærings- og mestringssenteret hvor pasienten møter andre i tilsvarende situasjon. Kursene holdes av tverrfaglige team og erfarne brukere. Dersom pasientene har psykiske vanskeligheter etter operasjonen som ikke ble avdekket i utredningsfasen, kan ovennevnte kontaktpunkter med helsetjenesten benyttes, eller ved at pasienten selv tar kontakt og ber om hjelp.
Behandlingstilbudet til sykelig overvektige er i utvikling. Blant annet gjenstår det arbeid enkelte steder før tjenestetilbudet i tilstrekkelig grad ivaretar de ulike dimensjonene ved den enkelte pasients sykdomsbilde. Det synes også å være rom for forbedring når det gjelder tettere dialog og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For å understøtte denne utviklingen er det iverksatt flere tiltak. Blant annet legger Norges forskningsråd til rette for en styrking av forskningen på alvorlig overvekt/fedme i nåværende programperiode (2006-2010). Videre har de regionale helseforetakene nedsatt en felles arbeidsgruppe som reviderer og oppdaterer dokumentet "Anbefalinger for behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten". Etter at disse anbefalingene er behandlet i aktuelle fora, legges de til grunn for videreutvikling av tjenestetilbudet ved de regionale sentrene for fedmebehandling. I tillegg vil helsepersonellets kompetanse styrkes ved at Sosial- og helsedirektoratet utarbeider faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av alvorlig overvektige i primærhelsetjenesten. Samlet sett vil dette gi faglige anbefalinger basert på oppdatert kunnskap, og bidra til et bredere tjenestetilbud som strekker seg over tjenestegrensene.
Jeg mener at utviklingen av gode og helhetlige behandlingsforløp for sykelig overvektige pasienter er kommet godt i gang de senere årene. Samtidig gjenstår flere utfordringer. Den videre utviklingen av tjenestetilbudet er ivaretatt i systematiske prosesser som jeg vil følge framover.