Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1180 (2006-2007)
Innlevert: 07.06.2007
Sendt: 08.06.2007
Besvart: 18.06.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen innfridde ikke løftet om å fremlegge et system for industrikraftregime i revidert budsjett. Statsråden gir fortsatt inntrykk av at et system blir fremlagt med det første. Statsministerens uttalelser i spørretimen 23. mai 2007 skaper samtidig undring om hva Regjeringen faktisk vil.
Kan statsråden informere om fremdrift og rammer for arbeidet, og basert på statsministerens uttalelser forklare hvordan Regjeringens mulige regime er annerledes de kraftkontrakter industrien kan inngå allerede i dag?

Begrunnelse

På Politisk kvarter 7. juni uttalte statsråden: "Det er slett ikke slik at det ikke blir noe av industrikraftregime. Det jobber vi med. Det skal vi ha raskt frem."

I forrige periode skapte de rød-grønne partiene inntrykk av at de ville fremlegge et industrikraftregime som gav billigere strøm enn det industrien kunne få til i kraftmarkedet. Nå sier derimot statsministeren at han ikke lovet billigere strøm, at han ikke lovet å subsidiere strøm, at Statkraft ikke skal pålegges å selge kraft til under markedspris etc. Det eneste han angivelig lovet, var at industrien skulle få kjøpe strøm billigere enn husholdningene. Det burde dog være allment kjent at industrien allerede inngår kraftkontrakter til lavere pris enn vanlige husholdninger.
Statsministeren sa i Stortingets spørretime 23. mai: "[...] Jeg lovte ikke billig kraft til industrien [...]"

[...]

"Jeg tror først vi skal dvele litt ved begrepet billigere kraft, for jeg tror at noe av uklarheten oppstår ved at man legger ulike ting i begrepet. Hvis man med billigere kraft mener at staten skal gå inn og subsidiere kraft, pålegge Statkraft å selge kraft til under markedsvilkår, da er det i strid med EØS-regelverket, og det er helt umulig [...] Men hvis man med billigere kraft f.eks. mener at man kan få til langsiktige, forutsigbare og gode kraftavtaler med industrien som bygger på at industrien er en stabil avtager av kraft, ikke en som svinger med forbruket, som husholdningene, at industrien kanskje kan bidra til forsyningssikkerhet ved å ha klausuler om å avstenge bruk av kraft når kraftmarkedet er presset, da kan vi få til avtaler som sikrer industrien gode vilkår, som sikrer stabile leveranser, og som er innenfor EØS-regelverket."

[...]

"[...] Det vi leter etter, er systemer der industrien får andre vilkår enn husholdningene, fordi de kjøper en annen vare. De kjøper en vare med jevnt avtak av kraft, mens husholdningene gjennomgående kjøper mest kraft når det er minst kraft - når det er kaldt om vinteren, og når alle bruker mye kraft midt på dagen [...]"

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftintensiv industri i Norge, og arbeider aktivt for å få på plass langsiktige løsninger som sikrer industrien stabil tilgang på kraft.

Regjeringen har en dialog med ESA med sikte på å få avklart egne norske ordninger. Som et ledd i denne dialogen ble det mandag 11. juni avholdt et møte med ESA der ulike industrikraftløsninger ble diskutert.

Regjeringen arbeider videre med sikte på å utarbeide konkrete forslag til ordninger, for eksempel innenfor:

- Opprettelse av et industrikonsortium for kjøp og utbygging av kraft på langsiktige vilkår

- Myndighetsbestemte rammer for kommersielle forhandlinger for et avsatt kraftvolum, med blant annet produktpriseksponerte kontrakter, der det også tas hensyn til tiltak for energigjenvinning og enøk

- Langsiktige, markedsprisbaserte industrikraftkontrakter, der det innarbeides strenge bestemmelser vedrørende fleksibilitet i forbruket og forsyningssikkerhet.

I tillegg arbeider Regjeringen aktivt med å søke å påvirke EU når det gjelder eventuelle nye tiltak for kraftintensiv industri generelt i EU. Dette må forventes å være et langsiktig arbeid.