Skriftlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1185 (2006-2007)
Innlevert: 08.06.2007
Sendt: 08.06.2007
Besvart: 15.06.2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Trond Helleland (H)

Spørsmål

Trond Helleland (H): I hvilke norske kommuner er Telenor eneste tilbyder av transmisjonsnett for et eventuelt lokalt bredbåndsselskap, og i hvilken utstrekning er det redundans (reservenett) i norske kommuner (Det bes om en liste)?

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Svaret er basert på materiale som Samferdselsdepartementet har hentet inn fra Post- og teletilsynet.
Jeg tolker første del av spørsmålet som et spørsmål om i hvilke kommuner Telenor er den eneste leverandøren av transportnett/overføringskapasitet ut av kommunen. For transportnett og overføringskapasitet mellom kommuner og regioner er det kun Baneleie som representerer et tilnærmet landsdekkende alternativ til Telenor. Etter at Bredbåndsalliansen kjøpte seg inn i BaneTele, har selskapet en uttalt målsetting om å integrere sitt nasjonale stamnett med lokale og regionale bredbåndsnett til aktører som inngår i samarbeidet, slik at man i større grad kan tilby egenprodusert "ende-til-ende"-kommunikasjon. Det finnes også andre aktører som tilbyr betydelig overføringskapasitet i det norske markedet (f.eks. Hafslund Telekom), men dette skjer typisk i sentrale områder på Østlandet hvor også Telenor og BaneTele er til stede.
Basert på data som Post- og teletilsynet har over landets teleinfrastruktur, har BaneTele etablert nettverksnode i anslagsvis 30 pst. av landets kommuner, dvs. tilkoplingspunkt til eget stamnett. I tillegg har BaneTele infrastruktur (fiber, kabelanlegg) i ytterligere ca. 30 pst. av landets kommuner, men det er usikkert om selskapet kan levere ønsket kapasitet til lokale bredbåndsselskaper på disse stedene, Dette betyr at ca. 40 pst. av landets kommuner ikke har tilstedeværelse fra BaneTele, og i disse kommunene vil som oftest Telenor være den eneste leverandøren av overføringskapasitet ut av kommunen. Unntaksvis kan det være tilgang på samband frå lokale aktører (typisk energiselskaper) mellom nabokommuner eller internt i fylke/region.
Når det gjelder redundans, er det vanlig å skille mellom aksessnett og transportnett. Moderne transportnett blir vanligvis etablert i ringstruktur med systemer for automatisk omruting av trafikken ved kabelbrudd og alvorlige driftsforstyrrelser. Dette skal redusere risikoen for store utfall som vil berøre svært mange brukere. Både Telenor og BaneTele benytter slik teknologi i sine stamnett. I aksessnettene er det i liten grad redundans, og et kabelbrudd vil normalt føre til utfall av tjenesten. Men til gjengjeld vil lokale brudd i aksessnettene berøre relativt få brukere. Noen landsdeler og kommuner har imidlertid fortsatt et mindre utbygd transportnett, dette gjelder kanskje i særlig grad Finnmark, hvor det i betydelig grad fortsatt benyttes radiolinjesystemer. I den grad det mangler alternativer for omruting, kan brudd da få større konsekvenser enn i andre landsdeler.
Det har innenfor de tilgjengelige tidsrammene ikke vært mulig å framskaffe lister over kommuner med alternative transportnettilknytninger til Telenor og kommuner med redundans i nettene.